Den siste boken jeg leste som kan kalles en slags (selv)biografi var "Jeg lever et liv som ligner deres" av Jan Grue. Den er vel like mye et slags essay som en selvbiografi, kanskje. Grue er som kjent rullestolbruker, og identitet og utenforskap i forbindelse med det er sentralt. Men han er først og fremst akademiker og språkmenneske, og mye dreier seg om kontrasten mellom det kliniske og begrensende språket han ble møtt med av hjelpeapparatet som barn, og hans egen opplevelse av seg selv. Personlig, men med mål om å formidle noe utover egne memoarer.