Jeg vil gjerne fortelle og få evt tilbakemeldinger på denne rapporten.
Er litt bekymret, og vil gjerne høre hva dere tenker.

Først litt info om min røyke historie. (ikke at den er så lang men.) :

Jeg røyket første gang i fjord sommer. Røyket grønt med to kompiser og
fikk totalt latterkrampe, så ille faktisk at bamsemumsene jeg hadde i munnen
ikke var mulig å tygge pga den intense latteren. Klarte faen ikke slutte å le, og jeg visste heller ikke hva jeg lo av. Begynte å sikle som en sulten hund, og måtte til slutt ta ut bamsemumsen i munnen min fordi det ikke var mulig å tygge.
La meg ned i sofaen og lukket øyene og måtte konse meeget hardt for ikke å bryte ut i total latterkaos.. Hver gang jeg prøvde å åpne øyene mine, fikk jeg totalt lattis av ingenting.

Etter dette har jeg røyket en del ganger, og hadde en periode på ca et halv år hvor jeg røyka hver fredag med en kompis.
Vi har nesten alltid røyka brunt helt til dette skjedde:

Kaller personene for A, B, og C, som alle andre har gjort. (skal sies at disse personene er ikke han jeg har røyket med hver fredag)

Vi var hjemme hos meg, og hadde mekka joint nr.1 med ca 1 g i.
Vi gikk ut og røyka, gikk inn og alle ble helt insane fjerne. Kosa oss og spilte gitar og "jamma" (i og med at vi er musikere alle sammen). Vi satt kanskje en halv time og bare fløyt på musikken og alt var bare bra.

Til slutt foreslår Mr. A og fyre opp en til. Alle var med det, mekka, gikk ut, røyka, gikk inn. Nå var alle utenom meg gira på se film som vi i utgangspunktet skulle.

Vil også tilføye en liten ting før jeg fortsetter: Mr. B er den personen jeg kjenner best av de tre. Er ikke helt trygg på de to andre, og faktisk ikke heelt trygg på Mr. B heller.

Tilbake til historien.. Jeg var selvfølgelig den personen som skulle koble opp dvd spilleren i og med at vi var hos meg. Det jeg ikke var klar over, var at det manglet en kabel fra dvd spilleren og opp til tven.
Jeg begynte å leite, og det var da noiaen inntraff. Jeg leita og leita, og fant den faen ikke. Til slutt begynte jeg å bli stressa og dra noia fordi kabelen ikke var til å finne.

Neste som skjedde var at jeg begynte å føle meg dum, derpå følte etterhvert at alt det kompisene mine sa til meg var stygt/negativt sagt. (noe jeg har fått bekreftet i ettertid at det overhodet ikke var. alt skjedde bare i hodet mitt.) Jeg ble så redd til slutt at jeg satt på huk bak tven og torde ikke snakke med de. De lo litt av meg et par ganger mens jeg freaka totalt ut inni hodet mitt.

Mr. A kom bort til meg etter kanskje et par minutter med utfreaking og spurte egentlig ganske venlig om jeg skulle gå å legge meg. Jeg trodde selvfølgelig at han bare gjorde narr av meg, og hver minste lille ting en av de sa til meg mistolka jeg TOTALT!

Jeg la meg, og var jo da så klart grise tørr i munn ettersom jeg ikke hadde drukket en eneste dråpe med vann. Jeg hørte de andre i stua, og de hadde satt på film på pcen min som de hygget seg meg.
Jeg trodde fortsatt at alt de sa der ute, var noe negativt om meg. Og hver gang de lo av filmen, var jeg 100% overbevist om at de lo av meg.
Hver gang jeg svelget trodde jeg de hørte det, og at de lo av det.
Jeg hørte også ganske godt lydene/stemmene fra filmen, og hver gang ingen snakket på filmen trodde jeg det var fordi Mr A, B og C satt filmen på pause for å høre på meg svelge og le litt av meg.

Plutselig kommer en av de inn til meg, og spurte hvordan det gikk; jeg svarte naturligvis; BRA! Ettersom jeg prøvde å holde maska så godt jeg kunne, noe jeg var sikker på at jeg for lengst ikke hadde klart. Han spurte om jeg ville ha et glass vann, og jeg svarte så klart; JA. Husker det var noe ekstremt rart med å drikke det vannet men husker ikke i detalj hva ettersom denne episoden begynner å bli en stud siden.

Etterhvert begynte jeg å komme inn på tanken om at denne rusen kom til å vare evig, og at jeg ikke fikk gjort noe som helst for å få den vekk.
Jeg lå der i flere timer og prøvde hardt å sove, men til ingen nytte.

Det eneste jeg gleda meg til var at kompisene mine skulle dra.
Da de endelig dro, klarte jeg omsider å sovne ganske fort.

Dagen derpå ringte jeg Mr. B for å høre hvordan jeg hadde vært. Han fortalte at jeg ikke hadde vært no spesielt unormal, men at jeg freaka litt ut et par ganger. Men ellers hadde jeg virka helt fin, noe jeg overhodet ikke følte i det hele tatt. Så alt skjedde altså i hodet mitt..



Etter dette har jeg vært kjempe redd for at det samme skal skje igjen, og det har det, bare ikke i en så sterk grad. Senest forrige helg måtte jeg bare stikke fra en fest fordi jeg ikke torde å gå inn igjen etter å ha stått ute å pratet litt med noen folk, fordi jeg følte at alle kikket stygt på meg.
Jeg misforsto også stemninga totalt når vi sto på utsiden, jeg trodde det var driiit klein stemning, noe jeg fikk bekreftet dagen etter at det ikke var.

Så spørsmålet mitt er; Er jeg for ustabil psykisk til å røyke ?
Er det lurt å kutte det ut helt ?
Hva kan jeg evt. gjøre for å rette dette opp slik at jeg faktisk kan få en god opplevelse med hasj/poten igjen ?

Takk for evt. råd!

Beklager for evt skrivefeil, og rare formuleringer, er ikke så flink når det kommer til skrivinga