Ja det var litt spesielt akkurat det med tannpuss. Slikt omtales ofte som egenomsorg, det å ivareta egen helse og hygiene. En ting som for mange blir et følgeproblem, spesielt ved ubehandlet/udiagnostisert adhd er depresjoner i varierende grader. Og depresjoner er ikke uvanlig hos de med adhd. Sviktende egenomsorg er kanskje mer vanlig å se nettopp hos personer som er deprimerte.

En psykolog fortalte at de tror at "adhd life" byr på så mange og store utfordringer for mange som ikke har fått diagnosen at det fører dem inn i depresjoner. De sliter tung med forskjellige ting, konsentrasjon, ta imot beskjeder, huske ting, osv osv. Men det skjønner ikke hvorfor. De føler seg kanskje utilpass sosialt, passer ikke helt inn blant andre. Og de forstår ikke hvorfor. Slikt kan lede til depresjoner ifølge psykologen. Så var det noe om hjernekjemi han sa men det husker jeg ikke.

Det viktige var det psykologen avsluttet med. For han sa det at for mange så vil diagnosen i seg selv bli forklarende og dermed redusere indre stress og det vil bli enklere å gjøre ting på en ny og bedre måte. Dermed vil også mange få et bedre liv uten adhd medisiner, bare de lærer å lære på en ny måte, jobber litt annerledes osv. Og virker det ikke så forsøk medisiner. Vår viktigste jobb er jo leve et bra liv. Og blir livet bedre med medisin så ta medisin.

Fire år uten tannpuss er kanskje ikke et tegn på adhd. Men det er kanskje et tegn på lav egenomsorg. Og det med egenomsorg er jo viktig. Det er jo noe psykolog, nevropsykolog eller psykiater bør ta tak i og forsøke å komme til bunns i. For går du 4 år uten å pusse tenna så er det neppe et utslag av dårlige rutiner eller latskap. Da tror jeg det må ligge noe mer under, det må være en årsak til at tenna ikke er pusset på 4 år.

Ja adhd utredning bør taes ts. Men du bør også snakke med behandler om dette med egenomsorg. For svikter det med hygiene og tannpuss så er neppe livet helt på skinner på andre områder heller.