Tja. Her i Norge vil jeg si at målet er todelt, 50 - 50. Allmenpreventivt og individualpreventivt. Jeg mener de begge er like viktige.

Spørsmålet "Hvorfor straffer vi" har vært og er hele tiden avhengig av hvilke grunnverdier samfunnet som straffer har. Dødsstraff vil jo i aller høyeste grad være allmenpreventiv straffing.

I dette eksempelet blir ikke gutten straffet med fengsel fordi han ikke er anstendig nok til å ta konsekvensene av sine handlinger, med bakgrunn i av at han har vokst opp i et luksushjem og aldri har måttet ta konsekvensene av handlingene sine. Jeg mener virkelig i denne saken at han burde bli straffet med fengsel. Det er ikke sagt noe annet om hans psykiske helsetilstand annet enn at han lider av å faktisk være bortskjemt. Og skal det være en straffefrihetsgrunn som er akseptert?

Videre må vi se på hva man kan oppnå med fengsel. I utgangspunktet vil et fengsel virke destruktivt på et normalt sammensatt menneske. De aller fleste vil vel svare på at de trenger behandling fremfor fengselsstraff dersom spørsmålet skulle bli stilt. Her hadde foreldrene faktisk penger til å betale for denne behandlingen. Men kan det tenkes at det finnes bortskjemte og dårlig oppdratte barn - der faktisk foreldrene ikke har råd til denne behandlingen? Skal de vurderes annerledes?

Dette tror jeg at alle som verdensborgere kan gjøre noe med, på samme måte som vi kan vise vår forakt mot dødsstraff.