Vi er mer tilgjengelige nå enn noen gang tidligere via alle mulige plattformer og sosiale medier, men det er ytterst sjeldent at noen fra mine ytre kretser kontakter meg på denne måten for å si hei.
Og vica versa.
Altså personer som legger meg til på facebook uten å være det jeg anser som venner - eller noen jeg kjenner igjen fra fyllesnøvleri på en fest f.eks.

Om jeg plutselig skulle komme farende med et begeistret hei i det offentlige rom når jeg møter noen av disse personene vil jeg føle meg temmelig falsk - og vil aller helst slippe å hilse på disse personene i det hele tatt.
Begge parter har muligheten til å gjøre dette til alle døgnets tider, syv dager i uken, hele året, men det er svært uvanlig.
Med mindre det er seksuelle motiver som trigger partene til å gjøre det.

Et lurt lite smil eller nikk i det vi passerer hverandre på butikken f.eks. er mer enn godt nok for meg.

Tenker forøvrig det samme når noen bruker en tredjepart til å overbringe en hilsen til meg.
Hilsenen føles svært verdiløs. Som en ren formalitet fordi sånn er det bare.