Tråd: DMT-tråden
View Single Post
Vet ikke helt hvordan man oppretter en tråd, men satser på at noen får lest dette

For noen uker siden fikk min venn og jeg tak i DMT i form av malt changa. En blanding av DMT krystaller og urter av forskjellig art. Vi hadde lest at dette var en DMT tur som skulle være noe behageligere. Både inhalering og opplevelse. Vi kjøpte oss også en bong. En skikkelig stor bong, av glass, som hadde store sorte bokstaver på siden hvor det stod: BREITZEIT. «De om det», tenkte vi. Etter utallige rapporter og Terrence Mckenna klipp hadde jeg virkelig lyst til å prøve. Min venn hadde noe mer nerver enn meg og valgte derfor å avvente. Jeg hadde også nerver, men hadde gledet meg skikkelig til dette og ville ikke trekke meg nå. Vi stelte derfor i stand med skikkelig shamanistisk stemning. Musikk i anledningen ble noe variert, men i all hovedsak hørte vi på Post Malone av alle ting. Vi ladde bongen med 40mg changa (tilnærmet 20mg freebase). Jeg valgte å kjøre en mindre dose første gangen for å kjenne hvordan det var. Det gikk noen forsøk med for å finne riktig metode, men til slutt fant vi ut at å legge litt tobakk i bunn funket godt. Bongen fylte seg med melkehvit røyk og jeg pustet inn. I løpet av et øyeblikk begynte jeg å hoste. Den verste hosten jeg har hatt. Da jeg lukket øynene var det som om det dukket opp noen vesener som prøvde å lege meg. De hadde spisse hoder og hender laget ut av lommelykter med smiley border rundet hender og fingre. Med ett sluttet jeg å hoste og følte meg bra. Samtidig som de helbredet meg viste de meg også en kiste laget ut av de rareste geometriske figurene jeg har sett. Oppi kista kunne man skimte glødende perler. Etter dette våknet jeg.
Vi prøvde igjen neste dag for å se om jeg kunne bryte helt igjennom. Vi prøvde å blande changaen med frukttobakk for å få en annen smak enn tobakken, siden jeg hadde begynt å hoste så voldsomt tidligere. Dette viste seg å ikke være vellykket overhodet. Derfor bestemte vi oss for å legge aske i bunnen av risten og kun changa på toppen. Noe som skulle vise seg å fungere perfekt! Vi ladde denne gangen BREITZEIT med 110 mg. Nå ville jeg bli skutt ut i verdensrommet. Jeg gjorde meg klar og fyrte opp. Flammene slikket toppen av skålen. Det tok meg kanskje 3-4 trekk før jeg ga fra meg BREITZEIT, som på merkelig vis hadde forsvunnet fra synsfeltet. Jeg datt inn i en labyrint av umulige geometriske figurer som svirret inn i hverandre, under og opp over hverandre. Jeg så også hender som foldet seg og knep fast. Så begynte jeg å kjenne en høy ringelyd. Den ble sterkere og sterkere. Verden var i ferd med å bli knust. Jeg så livet mitt i revy. Jeg var et minne, som viste frem alle de jeg hadde vokst opp med. Jeg kunne høre samtalene deres og se for meg ansiktene i umulige geometriske speillignende former. Deretter begynte jeg å tvile på alt som var virkelig. Jeg trodde at hele verden var falsk. Jeg trodde jeg var falsk og at hele livet mitt var en stor løgn. Jeg våknet raskt opp og løp ut til kameraten min som satt i stua. «Er du virkelig!?», spurte jeg. Han svarte rolig og betryggende «Ja». Jeg klarte til slutt å roe meg ned.

Jeg prøvde å la opplevelsen synke inn, men ble litt redd hver gang jeg tenkte på det. Til slutt ble jeg enig med meg selv at kanskje den største grunnen til at jeg ikke fikk et gjennombrudd var at jeg hadde holdt meg for mye fast. Jeg var altfor opptatt av å tenke på hva som var virkelig og ikke, istedenfor å være et øyenvitne til alt som skjedde. Jeg ville prøve igjen!

Jeg dro derfor til kompisen min en kveld med nytt mot. Vi ladde BREITZEIT. Denne gang med 80mg. Nervøsiteten satt i meg. Vi hadde satt på rolig musikk og en youtube film på TV i bakgrunnen. Klippet var av en idyllisk strand i solnedgang med skvulpende bølger. Jeg bet det i meg og fyrte opp. Ting begynte med ett å forandre seg. Vegger og alt rundt meg begynte å riste. Ringelyden kom tilbake. Stranden begynte å morphe inn og ut. Jeg lukket øynene og ble fyrt av gårde. Flydd ut i verdensrommet med en sterk euforisk følelse. Jeg svevde blant stjernene. Jeg møtte noen. Jeg vet ikke hva eller hvem, men jeg møtte noen. De var glade for å se meg og jeg for å se dem. Mer enn dette husker jeg dessverre ikke. Jeg våknet opp brått og brøt ut i latter. Jeg kom akkurat på at min venn og jeg hadde vært der sammen. Han hadde ikke tatt noen ting, men det var akkurat som om vi hadde vært der sammen. Jeg hadde vært sammen med min bestevenn i verdensrommet! Jeg måtte ha en klem. Omfavnelsen var som å surfe på en bølge av glede. Jeg gråt av glede. Det eneste jeg kunne si var at jeg var så glad for at jeg hadde fått vært i verdensrommet med min bestevenn. Dette må prøves igjen!