Nei, her går det jo litt på kultur og. Veldig vanlig at man i konversasjon (altså mer hverdagslig/selskapelig samtale) ikke snakker om interessante emner fordi man ikke er så nær hverandre relasjonsmessig. Så da spesielt i Norge hvor man kan ha regn, sol og storm på en uke så blir været et vanlig tema.
Som sagt ville jeg hvis jeg var deg prøve å leve med det faktum at du må ha noen av disse samtalene. Samtidig er det også greit å på en fin måte (med øyenkontakt) avbryte samtalen etter en kort stund og unnskylde deg med at du er litt sliten, kom på noe du må hente, må på do hvilken enn unnskyldning som passer best.

Vi er jo sosiale dyr mer eller mindre og det er derfor folk snakker med deg. De liker deg jo som person også antar jeg. Så jeg skjønner hvor du kommer fra, men tror du har en blanding av litt dårlig kommunikasjon og litt for høye forhåpninger.
Jeg ville absolutt ikke prøve å virke irritert på noen måte hvis jeg var deg da det definitivt vil være uhøflig selv om du kan ha en god grunn.

Angående din far så er det nok lettere for ham å tilgi situasjonen du snakker om siden dere er så nære. En slik situasjon har vel de fleste opplevd med en eller begge av sine foreldre på et eller annet punkt - kanskje mest i ungdomstid vel og merke. Du kunne kanskje heller sagt at du er litt opprørt og kanskje kan forklare ham det senere (litt vanskelig mtp. at jeg ikke vet hva du skjuler for ham egentlig) og igjen: dårlig øyekontakt er ikke bra her og vil i verste fall gjøre ham enda mer nysgjerrig eller bekymret.

Det er en liten sorg for meg og andre også enkelte ganger, men verden er ikke tilrettelagt for ens egne behov alltid.