Sammenlikningen går på at begge deler er upraktisk for arbeidsplassen og begge deler er en privatsak og ufint å dra inn i et jobbintervju. Se for deg følgende spørsmål i intervjusituasjoner:

Intervju med kvinne (28): Ja, du er jo gift og har ett barn...Ser du for deg familieforøkning i nær fremtid? Ja, jeg må jo være så ærlig og si at jeg ikke ønsker en ansatt som skal ut i permisjon med det første.

Intervju med mann (56): Ja, du begynner jo å dra litt på årene. Ganske overvektig er du også, og litt rødsprengt i fjeset. Hvordan er det med hjerte- og karsykommer i familien din? Har du sjekket kolesterolet? Ja, jeg må jo være så ærlig å si at jeg ikke ønsker å ansette noen med høy risiko for livsstilssykdommer.

Intervju med kvinne (35): Du har ikke barn nei... har du kjæreste? Vært sammen lenge? Er det slik at dere ikke ønsker familie da, eller har dere problemer med å få barn? Ja, jeg må jo være så ærlig å innrømme at jeg ser litt mørkt på tre år med hormonkurer og mislykkede prøverørsforsøk, muligens etterfulgt av samlivsbrudd og depresjon.

Intervju med mann (39): Jeg ser du har samme adresse som din mor. Du bor i kjellerleiligheten ja, ikke inne i huset? Vasker du klær og lager mat selv? Ja, jeg må jo være så ærlig og si at jeg er skeptisk til å ansette en initiativløs mammadalt som ikke klarer å ta ansvar for eget liv.

Satt på spissen, men poenget er at alt dette er private forhold som du ikke har noe med å spørre om. Selv om det selvsagt kan virke inn på arbeidssituasjonen.

Det viser også at det er mange andre ting enn graviditet som har like stor og større innvirkning på arbeidet, men som man aksepterer at man ikke kan spekulere i. Når man er veldig redd for å ansette gravide eller potensielt gravide, er det kanskje ikke det at det er et så uoverkommelig problem for arbeidsgiver. Det bunner kanskje også litt i en gammeldags oppfatning av at morsrollen og yrkesliv ikke naturlig lar seg kombinere, en mor vil alltid først og fremst ha hjertet i hjemmet. En mann derimot, vil blø for skjorta på jobb, uavhengig om han har en skokk med unger hjemme. Han har kanskje rett på pappaperm, men han vil alltid beholde et profesjonelt fokus.

Jeg tror i alle fall slike holdninger spiller litt inn når man overdramatiserer hvor håpløst det er at en arbeidstaker blir gravid.