Jeg vet ikke hva slags folk du omgås, men det stemmer overhodet ikke i min verden. Møter jeg en venn, så snakker vi stort sett om interessante og engasjerende temaer. Selvfølgelig ikke hele tiden, men det trenger jo ikke være minutt for minutt-format på ting heller. Men nå er det heller ikke slik at selve temaene i dialogen trenger å være veldig dype for at filmen skal være engasjerende. Dialogen handler i stor grad om å skape troverdige karakterer.

NOKAS-filmen synes jeg forøvrig var dønn kjedelig, så det er jo et eksempel på at realisme alene ikke nødvendigvis er noen oppskrift på suksess. Filmen har jo ikke en eneste interessant karakter. Men at realisme et element som generelt sett har vært mangelvare i norsk film, er det for meg liten tvil om.