Sniffestoffer

Siden begynnelsen av 1800 tallet har det vært kjent at en kunne inhalere stoffer for å bli beruset (kloroform, lystgass og eter). Allerede 40-50 år før eter ble benyttet som narkosemiddel, hadde det vært brukt som sniffemiddel. Det gikk den gang en epidemi over England som spredte seg til Frankrike og Tyskland.
Ved «sniffing» forstås i dag vanligvis innånding av forskjellige organiske stoffer (flyktige hydrokarboner) som har det til felles at de kan fremkalle en viss form for lystfølelse og rus.

Det er produkter som inneholder løsemidler og aerosoler (spraygass) som er de mest vanlige sniffestoffer. Løsemidler brukes både i industrien og i husholdningen. Toluen inngår i tynnere for maling, lakk og lim. Trikloreiylen (TRI) og trikloretan brukes i flere limtyper og korrekturlakk.
N-heksan finnes bl.a. i bensin, lim og lakkprodukter. Butan brukes i gasslightere. Rensevæsker, flekkfjernere og tusjpenner er også vanlige sniffemidler. Det gjelder også bensin, som kan gi særlige skadelige virkninger. Vareutvalget er stort, selv om stadig flere produkter tilsettes stoffer slik at de blir uegnet til å sniffe. F.eks. er lynol ikke lenger sniffbart, og vil medføre sterk svie og irritasjon i halsen ved forsøk,

Hvordan brukes sniffestoffer?
Sniffestoffene foreligger i væskeform, !' men pustes inn i dampform. Væsken helles på en klut, fille eller lignende hvor den raskt fordamper. Dampen pustes oftest inn gjennom både nese og munn. For å beholde mest mulig av dampen holder mange en plastpose rundt kluten. Noen heller løsemiddelet direkte i plastposen, eller trer en større pose delvis over hodet. Konsentrasjonen av løsemiddel i innåndingsluften kan da bli meget høy

Hvordan virker sniffestoffer?
Som ved de andre stoffer, er virkningen avhengig av brukerens tidligere erfaringer, omstendighetene som stoffet tas inn i, type stoff og om det samtidig brukes alkohol eller narkotiske stoffer.
Korttidsvirkningen kommer raskt etter sniffingen og forsvinner også meget raskt. Virkningen etter en kort inhalasjon gir seg gjerne etter få minutter. Sniffingen må derfor skje mer eller mindre kontinuerlig for at virkningen skal holde seg,
Stoffene kommer inn i blodstrømmen direkte fra lungene og fordeles så raskt utover i kroppens organer. De fleste hydrokarboner som finnes i løsemidlene er fettoppløselige og blir derfor raskt absorbert i sentralnervesystemet. Det gir forandringer i mange kroppsfunksjoner, som langsommere åndedrett og pulsfrekvens. Avhengig av dosen kan sniffing påvises i blodceller luftprøver opptil ett døgn etter inntak, og lukten av løsemidler kan kjennes på pusten i flere timer.
Selve rusen ligner stort sett en alkoholrus. Noen får en følelse av oppstemt lystighet, de blir pratsomme med livlige fantasier. Kvalme, økt spyttsekresjon, nysing og hosting og dårlig koordinasjon av musklene, med nedsatte reflekser og sterkere sensitivitet for lys forekommer ofte.
Dyp inhalasjon av sniffemidler gjentatte ganger over en kort periode kan føre til tap av selvkontroll, hallusinasjoner, bevissthetstap og krampeanfall. Risikoen for plutselig død kan da være relativt stor. Døden inntrer først og fremst ved hjertarytmier, surstoffmangel og kvelning. I tillegg kommer ulykker og skader forårsaket av nedsatt vurderingsevne under rusen.
Fysiske langtidsvirkninger av sniffing inkluderer blekhet, tørste, vekttap, neseblødning, blodskutte øyne og sår i bunn og nese. Noen løsemidler kan gi redusert blodcelleproduksjon i benmargstrukturen, mens andre nedsetter lever- og nyrefunksjonen. De fleste virkninger forsvinner når sniffingen opphører, men særlig trikloretan kan gi varige lever- og nyreskader. Samtidig bruk av alkohol vil forverre tilstanden. Av kroniske symptomer er hodepine, tretthet, deprimert stemningsleie, aggressivitet og forfølgelsesforestillinger vanlige.
Symptomer i form av synshallusinasjoner og nedsatt bevissthet kan ofte påvises. Langtidsbruk, særlig av toluen, kan føre til svinn av hjernesubstans cerebral atrofi. Symptomer på hjerneskade omfatter betydelige psykiske forstyrrelser, problemer med muskelkoordinasjonen og skjelvinger. Bensinsniffing kan dessuten medføre adferdsendringer som følge av blyforgiftning.