Heroin
Også kalt: 'Minus', 'hest', 'H'

Heroin blir fremstilt fra opiumsplanten (Papaver somniferum). Heroin utvinnes av saften i frøkapslene til opiumsplanten. Fra saften dannes råopium som inneholder sterke smertestillende virkestoffer. Råopium inneholder morfin, som er det viktigste virkestoffet i opiumsplanten. Heroin utskilles fra morfin ved en kjemisk prosess. Heroin er som regel et hvitt eller brunlig pulver, men kan også være grått eller gult.

Opiumsvalmuen som heroin utvinnes fra dyrkes i et varmt og tørt belte som strekker seg fra Balkan til Sør-Kina, via Tyrkia og Midtøsten. Opium dyrkes også i Mexico, Columbia og deler av Mellom-Amerika. Kjerneområdene for opiumsdyrking og heroinproduksjon er imidlertid Iran, Afghanistan og Pakistan (’den gylne halvmåne’), Burma, Laos og Thailand (’det gylne triangel’), samt Libanon og Tyrkia. Illegale laboratorier som fremstiller heroin ligger ofte godt gjemt, og det går kjente smuglerruter fra fjellområder i produksjonslandene, via storbyer i Pakistan og Thailand til Europa og USA.

Hvordan brukes heroin?
Heroin blir sniffet, røykt (inhalert) eller injisert med sprøyte. Det løses opp i væske for sprøytesetting eller varmes opp for røyking (’chasing the dragon’). Injisering er den mest utbredte inntaksmåten i Norge.

Hvordan virker heroin?
Heroin og andre opiumsbaserte stoffer (også kalt opioider) har en dempende effekt på sentralnervesystemet og gir en smertestillende, bedøvende rus. Aktiviteten i hjernen og kroppen nedsettes, og pulsen og pusten går saktere. Brukere av opiater beskriver at de opplever nedsatt selvkritikk og likegladhet overfor dagligdagse problemer. Effekten er derimot avhengig av dosen, hvor rent stoffet er, antall ganger stoffet har blitt brukt tidligere, og hvordan det blir brukt. Rusen kommer som regel etter noen sekunder og kan vare fra 4 til 12 timer. Brukeren kan også bli trett, kvalm og rastløs, eller sovne. Ved bruk av store mengder kan pulsen stoppe.

Heroin er sterkt vanedannede. Toleransen for stoffet er høyt, dvs. at dosen må økes for hver gang for å gi samme rus. Kroppen mister derimot fort toleranseevnen, og mange overdoser skyldes bl.a. for høye doser eller bruk av heroin som var langt sterkere enn antatt. Langvarig bruk av heroin fører til trøtthet, sløvhet og mindre utholdenhet. Det er også stor sannsynlighet for at brukeren vil oppleve å komme i følelsesmessig ubalanse. Opiater kombinert med inntak av alkohol og/eller sovemedisiner blir betraktet som 'russisk rulett', da pustesenteret kan bli lammet. Heroin som blir distribuert i Norge har en tendens til å være utblandet med beroligende medikamenter som Rohypnol o.l. og dette bidrar ytterligere til økt sjanse for overdosering. Deling av sprøyter ved injisering øker risikoen for smitte av HIV og Hepatitt, og injisering kan også være livstruende hvis sprøyter settes i hovedpulsåren. Ved injisering kan også urenheter i stoffene gå rett inn i blodstrømmen og forårsake blodforgiftning og andre infeksjoner, og injisering i bl.a. lysken er forbundet med en rekke amputasjoner.