Syntetiske Hallusinogener (LSD, PCP)
Også kalt: 'syre', 'syrelapper', 'englestøv'

Hallusinogener er en samlebetegnelse på flere stoffer som har hallusinogen effekt, dvs. at de fremkaller hørsels-, lukt-, smaks-, og synsbedrag. De mest kjente syntetiske hallusinogenene er LSD og PCP, samt at noen typer amfetaminpreparater kan også gi hallusinogene virkninger. Ecstasy er den mest kjente av disse. LSD er egentlig et halvsyntetisk stoff fordi det er fremstilt i laboratorier av plantestoffet ergotamin. LSD i ren form er et hvitt, luktfritt, krystallisk stoff, og omsettes i form av ’frimerker’, kapsler og tabletter. Den mest utbredte formen er ’frimerker’, som vil si at LSD blir dryppet på små miniatyrfrimerker som kan ha alle mulige typer motiver. LSD blir også i noen tilfeller dryppet på plastbiter og på sukkerbiter. Gatepreparater kan være utblandet med andre stoffer.

LSD ble første gang utprøvd av en kjemiker i 1943. LSD ble i en kort periode anvendt i behandlingen av psykiatriske pasienter og i amerikansk etterretning som et slags sannhetsserum under avhør. LSD ble totalforbudt i Psykotropkonvensjonen i 1971. Hippiebevegelsen i USA spredde derimot bruken av LSD, og stoffet ble en stund produsert i universitetsmiljøer i USA. Etter hvert overtok kriminelle miljøer produksjonen, og stoffene på markedet ble mindre rene. Eksperimenteringen avtok, sannsynligvis fordi brukerne ble skremt av de ukontrollerbare effektene og de store psykiske skadevirkningene bruken førte til. Etter 1970-tallet var LSD lenge borte fra markedet, men kom tilbake i noen grad i kjølvannet av Ecstasy.

PCP (’englestøv’) er opprinnelig et lokalbedøvelsesmiddel. PCP kan gi en voldsom og uberegnelig rusvirkning. PCP ble oppdaget i 1956, men fikk aldri noen medisinsk betydning. Bruken av illegal PCP økte blant fattige, unge misbrukere i USA på 1970-tallet, men bruken er nå sterkt redusert som følge av stoffets mange uheldige effekter.

Hvordan brukes syntetiske hallusinogener?
LSD blir som regel lagt under tungen hvor stoffet fort opptas i blodbanen. På grunn av den kraftige virkningen kan selv små doser være farlig.
PCP er et hvitt pulver som spises som tabletter, sniffes, røykes eller settes med sprøyte. Virkningene av PCP er uforutsigbare. Effekten inntrer etter få minutter og varer 4-6 timer. Overdosering kan føre til bisarr, voldelig og selvdestruktiv oppførsel.

Hvordan virker syntetiske hallusinogener?
Effekten merkes etter en halvtime og varer 6 timer eller lenger. Effekten kan veksle fra velbehag og lykkefølelse til frykt, angst, panikk, sterke depresjoner og truende atferd. Tilbaketrekning, inntrykk av forandrede omgivelser, intense synsinntrykk, vrangforestillinger og hallusinasjoner er vanlig. Påvirkning kan føre til kvalme, økt kroppstemperatur, forstyrret hjerterytme og økt blodtrykk. Langtidsbruk kan gi fare for permanent kronisk psykose. "Flashback", dvs. tilbakefall av rusopplevelse, selv om man ikke har brukt stoffet i en periode, er ikke uvanlig.
PCP er et hvitt pulver som spises som tabletter, sniffes, røykes eller settes med sprøyte. Virkningene av PCP er uforutsigbare. Effekten inntrer etter få minutter og varer 4-6 timer. Overdosering kan føre til bisarr, voldelig og selvdestruktiv oppførsel.

Effekten av både LSD og PCP er avhengig av dosen, hva man forventer, hvor mye man har prøvd før, hvor, når og med hvem man tar stoffet og hvordan man inntar det. Det er usikkert hva som skjer i hjernen under ruspåvirkning, men rusen kan gi en følelse av lettelse, fulgt av latter eller gråt. Sanseinntrykkene forandrer seg, farger, lukt, hørsel og syn oppleves annerledes, og man kan få illusjoner (virkeligheten er forandret) eller hallusinasjoner (ting som ikke har rot i virkeligheten). Faren for "bad-trips", dvs. ubehagelige sanseopplevelser, "mareritt i våken tilstand", forvirring og panikk er alltid til stede. Den kraftige hallusineringen er farlig, for han eller hun som hallusinerer kan bli voldelig og panisk, innbille seg ting som ikke skjer, og utsette seg selv og andre for fare.

Både LSD og PCP har også en viss oppkvikkende effekt som varmer opp kroppen, får hjertet til å banke fortere og blodtrykket til å øke, med fare for heteslag, indre blødninger, infarkt og slag i hjerte eller hjerne på samme måte, men i mindre grad enn kokain og amfetamin.

LSD-rusen blir mindre kraftig for hver gang stoffet tas, så de fleste brukerne tar LSD sjelden med lange pauser mellom hver gang. PCP er derimot ekstremt vanedannende, og storbrukere tar gjerne stoffet opptil flere ganger per uke. Jo flere ganger man bruker stoffet, jo større er sjansen for at det skjer skader eller ulykker under såkalte "bad-trips". Rent kjemisk er det usikkert hva langtidsbruken gjør med hjernen, men depresjoner og symptomer på sinnslidelser ser ut til å være en følge av langtidsbruk. Flashbacks som ukontrollerte gjenopplevelser av hallusinasjoner kan komme igjen flere år etter at man har sluttet å ta stoffet.