Kokain
Også kalt: 'cola', 'snø', 'pudder'

Kokain (kokainklorid) er et naturlig sentralstimulerende stoff som finnes i bladene på kokabusken. Kokabusken dyrkes i Sør-Amerika, og da spesielt i land som Bolivia, Colombia, Ecuador og Peru. I ren form er kokain et fint, hvitt pulver. Andre utgaver av kokain er kokapasta som er en gråbrun masse, og kokabase eller crack (gulgrå klumper) som er en mer konsentrert utgave av kokain og ekstremt vanedannende.
Colombia er det landet i verden hvor størsteparten av all videreforedling og eksportering av kokain foregår. Indianerstammer i Andesfjellene har tygd kokablader i flere århundrer. Virkestoffet kokain ble isolert i 1855 og først brukt som et lokalbedøvelsesmiddel av leger og tannleger. Kokain var også en del av Coca-Colas hemmelige oppskrift frem til 1907.

Hvordan brukes kokain?
Den vanligste inntaksmåte for kokain er sniffing (snorting), men stoffet kan også røykes (basing), inntas gjennom munnen (spises/drikkes) eller injiseres. Fordi kokain har en lokalbedøvende effekt, blir det sjelden injisert.

Hvordan virker koakin?
Effekten av kokain avhenger av mengden og styrken (kvaliteten) på stoffet som inntas, brukerens personlighet og forventninger til rusen. Kokain er et hurtigvirkende stoff med kortvarig ruseffekt, og virkningen kommer så fort at brukere ofte beskriver opplevelsen som et ’rush’. Virkningen er gjerne på høyde etter 15 minutter og effekten varer som regel opptil 30 minutter, avhengig av dose. Fordi kokain er et sentralstimulerende rusmiddel, betyr dette at det øker tempoet både i hjertet, pusten og hjernen. Kokain utløser kjemikaler i hjernen som bidrar til økt følelse av kontroll, selvtillit og oppstemthet. Kokainbrukeren får store pupiller, økt puls, kan bli pratsom, rastløs, opphisset, aggressiv, engstelig eller panisk. Noen blir også kvalme og opplever kramper. Den seksuelle lysten øker ofte, mens sultfølelse og tretthet som regel forsvinner helt under rusen. Når effekten går ut blir bruker ofte irritert, deprimert, trøtt, og i noen tilfeller også paranoid.

Sniffing over tid kan gi bruker tykk hals, rennende nese, blødninger i nesen og eksem rundt neseborene. Kokain er etsende og langvarig sniffing kan derfor forårsake hull i veggen mellom neseborene. Kokain tvinger hjertet til å slå hurtigere og pumpe blodet fortere gjennom kroppen, og i høye doser kan dette gjøre at hjertet løper løpsk, noe som kan være livstruende. Blodkarene kan også trekke seg sammen slik at kroppen ikke får nok oksygen, og dette kan føre til hjertebank, hjertekramper, indre blødninger og mangel på oksygen til hjernen. Bruk over lang tid kan gi psykiske problemer, søvnproblemer, langvarig depresjon, svake blodårer og svakt hjerte. Menn kan bli impotente. Kokain kan også føre til psykoser og aggressiv atferd. Det første tegnet på overdose er høy kroppstemperatur, muskelkramper og stivhet i armer og ben. Det har i Norge vært noen overdosedødsfall etter kokainbruk.