Meditasjon kan være så simpelt som, jeg setter meg ned for å ta det rolig. For å kjenne pusten gå langsomt og for å høre etter hva som skjer i topplokket.

Det med å lengte og streve etter å være den perfekte meditatoren går imot det å det hele tatt meditere føler jeg. En del av poenget med meditasjon er å prøve og skille mellom ens ekte jeg, og ens ego.

Typen meditasjon som heter zazen ifra zen buddhisme, er det som blir kalt for "sitting". Hvor målet med meditasjonen bokstavelig talt er ingenting. Man skal sitte på en pute, ikke si noe og la alt "tullet" til ego surre og gå uten å dømme.

På den andre siden av skalaen har man kundalini yoga hvor det ultimate målet er kundalini awakening. Dette oppnås på flere forskjellige måter men innebærer forskjellige former av mentale bilder man prøver å fokuse sterkt på. Etter en viss tid med denne visualiseringen vil en energi i form av en drage eller slange som ligger kveilet i bunnen av rotchakraen ved halebeinet langsomt jobbe seg oppover ryggraden og vil da aktivere de syv forskjellige chakraene, energipunktene eller mer vitenskapelig sagt, nervebanene i kroppen. Dette skal da gir den som praktiserer over tid en full oppvåkning og gradvis gå ifra en tilstand av å ikke være oppvåknet til å være et helt realisert menneske.

Målet er det samme, men veien dit kan være så forskjellige som zazen vs kundalini.

Grunnen til at jeg beskriver begge disse to er på grunn av punktet du nevner med å havne i det "øyeblikket" hvor fortid, nåtid, fremtid, alle slags tanker og til og med ens fysiske kropp slutter og eksistere, også kalt samadhi.

Personlig har jeg prøvd en del forskjellige ting og har funnet ut av simpelheten i zazen passer bedre for meg i forhold til teknikaliteten i f.eks. Kundalini yoga.

En ting jeg vil nevne med disse to eksemplene jeg dro opp er at de er like i forhold til at de trener hjerne, sinn og kropp til å bli fokusert som en metaforisk laser. Tenk hvordan vi ellers er som mennesker i vanlig problemløsnings-bevissthet. Ofte litt her og litt der. Man må tenke på forskjellige ting og løse en variasjon av oppgaver. Meditasjon tar bevisstheten våres og prøver og ta all den energien og fokusere den til ett konsentrert punkt. Om det så måtte være i form av visualisering eller zazen's stille observering. Uansett hva man gjør vil "default mode network" av hjernen bli nedstimulet og man vil merke en forskjell i hvor mange sporadiske tanker man har i hverdagen.

Det som skjer med meg noen ganger under meditasjon som er sykt er at jeg observerer meg selv meditere, men da kommer spørsmålet: Hvis "jeg" observerer meg "selv" meditere hvem er det da som ser hvem?