Jeg har erfaring med dette. Jeg har hele livet mitt vært i overkant opptatt av hva andre tenker om meg. Jeg har alltid fremstått som umåtelig selvsikker for andre og det har vært en ''way of life''. Men så er det disse små tingene som virkelig kan plage meg. Jeg kunne kjøpe meg en ny genser og stå opp klokken 4, være helt fra meg og måtte manne meg opp for å tørre å møte opp i noe nytt, noe som jeg selv sto for og ''likte''. Det var umulig for meg å vise sårbarhet på den aller minste måte. Fyllekuler som gikk skeis fikk meg til å havne utenfor samfunnet i perioder etterpå. Men over tid har jeg sett på andre mennesker, jeg har sett hvordan andre mennesker driter seg ut noe så grossialt i fylla. Det er vanlig, det kan skje alle. Og ingen bryr seg etterpå, livet går videre. Jeg har selv sluttet å bry meg så mye om hva andre tenker, og paradoksalt nok har jeg fått langt mindre kleine opplevelser i fylla OL. etter dette.

Oppsøk folk du vil være med, prøv å fremstå hyggelig og husk å ha det gøy - med måte såklart. Ting vil falle på plass, og jeg tror eksponering til samfunnet og fester der du ser andre drite seg ut på særdeles verre måter kan gjøre ting lettere for deg. Det høres ut som om du har pådratt deg en form for traume av det hele, jeg kan relatere med deg og si at jeg sliter med det samme endog ikke fyllehistore.

Husk at livet er kaotisk, livet er ikke perfekt, få ting er helt ekte og det hele er bare en uklar smørje. Alle driter seg ut og få bryr seg så mye som en selv tror. Lykke til.