Sitat av
esselte12
De siste årene har jeg fått stor interesse angående temaer som psykologi, narsissister, psykopater osv, hvordan hjernen til de forskjellige diagnosene fungerer og hvordan menneskehjernen fungerer generelt..
Etter masse lesing om psyokolgi har jeg merket at min adferd går igjen hos enkelte personer med personlighetsforstyrrelse. Om jeg møter en ny person kan jeg være en sosial kameleon å kopiere dens personlighet slik at jeg blir likt av nesten alle jeg møter.. Er usikker på om det kommer av usikkerheten i å ikke bli likt av folk eller hvorfor jeg gjøre det..
I den vanlige hverdag går jeg ikke rundt å manipulerer andre på grunn av frykt for å bli avslørt, men gjør det om det er nødvendig. For eksempel selge en vare kan jeg være ekstremt manipulerende.. Det fikk jeg høre av barndomsvenn min før jeg engang viste hva ordet manipulere betydde.
Noe jeg også har merket er at jeg er ekstremt god til å lese folk via kroppsspråk å ut ifra ordene personer bruker. Når jeg møter en ny person analyserer jeg dem for å vite hvordan de er som person, hvorfor jeg gjør det, vet jeg ikke...
Er dette grunn til bekymring, eventuelt burde oppsøke lege å undersøke nærmere hva dette kan være? Føler ikke det er normalt slik som jeg er, uansett om ingen merker det på meg ..
Spør en psykologistudent hvilke diagnoser hun ikke har vurdert om hun kunne ha på et eller annet tidspunkt gjennom studiene...
Kanskje spesielt blant personlighetsforstyrrelsene (og kanskje også Asperger og ADHD) er det mange som kjenner seg igjen i veldig mye. Fordi det er normale personlighetstrekk som er tilstede i større eller mindre grad hos alle mennesker. Det skal noe mer til før det blir en personlighetsforstyrrelse, en helhet man gjerne mister oversikten over når man graver seg ned i enkeltsymptomer.
Å speile eller tilpasse seg andre for å passe inn eller bli likt er da en helt vanlig strategi for å fungere sosialt. Noen gjør det mer enn andre. Og å vurdere folk basert på kroppsspråk eller hvordan de snakker er noe absolutt alle gjør, enten de er det bevisst eller ikke. Hva du mener med at du er ekstremt god på det er jeg litt mer i stuss på. Dersom du tror du har en eller annen superevne i så måte så kan jeg avkrefte det. Hvis du mener at du gjør det ofte, så velkommen i klubben mennesker.
Det er ingenting i det du skriver om din væremåte som får meg til å tenke at du sporenstreks bør komme deg til lege eller psykolog. Jeg får imidlertid en følelse av at du leter etter noe; graver deg ned i fakta om diagnoser, forsøker å analysere deg selv, lurer nok på om du er «normal» til at du tar deg bryet med å skrive det du skriver... Det kan muligens være et tegn på at det hadde vært godt for deg å diskutere det med noen. I alle fall om det er noe mer enn noen tanker du drar fram en og annen kveld når du er i det filosofiske hjørnet og/eller hvis det er en del av et liv som du ikke helt føler at du mestrer på et eller annet nivå.