Det er ikke det samme som minner. Det er en helt annen opplevelse enn å huske noe som har skjedd, du opplever det i nåtid. Du er der. Det trenger ikke å bety at du rent faktisk tror du er i fortiden, men hele det emosjonelle systemet ditt er et annet sted. Det kan ha visuelle komponenter også, men trenger ikke å ha det.

Emosjonelle flashbacks er vanlig ved komplekse traumer. Greia er at traumeminnet er ikke lagret integrert som vanlige minner. Du har dissosiert det sånn at det ikke er kontakt mellom det episodiske minnet og det emosjonelle minnet. Så du kan få en helt psycho emosjonell reaksjon og ikke ane hva det handler om. Det er ikke bare å overstyre det med å vite at du er trygg. Den delen av hjernen din vet ikke det. Hvis du kjenner det igjen som et flashback så er det lettere å håndtere det, men det går ikke bare bort uten videre. Vet du hva som har trigget det så kan du kanskje fjerne triggeren, og det hjelper.

Jeg skjønner at det høres helt tullete ut, men det er jo en god grunn til at hjernen har valgt å dele minnet opp sånn. Det er effektivt for å overleve en ekstrem situasjon, særlig hvis det er langvarig. Du må ha en del av deg selv som får være i fred og takle hverdagen, så får en annen del av deg ta seg av traumeminnet. Man kan ikke ha det med seg i alt man gjør, da hadde man jo ikke fungert i det hele tatt.

Jeg er ikke profesjonell, og dette var sikkert rotete forklart.