Standardopplegget er flashbacks/påtrengende minner/mareritt, økt "vigilance" /skvettenhet, unngåelsesadferd. Ganske vanlig å ha ulike former for angst og depresjon i tillegg.

Ved komplekse traumer/relasjonstraumer er ting litt mer innviklet. Da blir flashbacksene mer diffuse, ofte kalt emosjonelle flashbacks. Det er gjerne mer dyptgripende personlighets- og relasjonsgreier, og ulike grader av disossiasjon. Dette blir kalt kompleks ptsd, men det er ikke inne i diagnosemanualene ennå. Derfor blir man typisk diagnostisert med ørten ulike personlighetsforstyrrelser og angstlidelser på en gang, i et desperat forsøk på å få terrenget til å passe inn i kartet. Ikke ideelt.

Har du lyst å fortelle litt mer om hvordan du opplevde at EMDR funket? Var det ren desentitisering, typ en form for eksponeringsterapi, eller var det noe dypere prosessering? Må du framkalle et flashback i terapistolen for å gjennomføre det?