Vet ikke helt når jeg innså det, men har innsett det.
Tror siste spikeren i kisten kom her om dagen da jeg etter en uke med nyktring tok noen øl og gress, dagen derpå var jeg ikke fyllesyk, men satt igjen med en "angst". Blir også sykt innelukket av røyking, klarer ikke prate om noe av betydning. Problemer med søvn, ikke å sovne men å våkne. mistet jobben, depresjon og noe som virker som en total mangel på kognitive evner.

Dette er egentlig resultatet av nærmere 10 år med hard røyking, med maks 2mnd nykterhet iløpet av denne perioden(les: ikke samlet). Men vanskeligheten er for meg å bryte vanene. Det er liksom jævlig ok å kjede seg når man er fjern. Noe som i tillegg til at jeg har vanket i et røyke miljø gjør at jeg ikke har venner igjen som ikke røyker, det funker litt dårlig når man prøver å holde seg unna. Ingen som går på bar for å slutte å drikke.

Nå skal det forbli usagt om noen av problemene mine vile vært tilstede uansett, men vet bare at røyking ikke har hjulpet på. Jeg blir nok aldri å legge pipen på hylla for godt, for cannabis har vært en stor del av meg lenge og har gitt meg utallige opplevelser jeg ikke ville vært for uten, men at den kommer til å ligge på hyllen litt oftere å lengre enn den har til nå er det ingen tvil om(håper jeg).

Man må vel bare vokse opp i eget tempo, ta lære av gamle feil og gjøre det beste ut av dagene.

Alt med måte!