Tar gjerne en kilde på at det ikke er feil. (En empirisk kilde ikke en tilfeldig psykolog som har sagt det til psykologisk.no) Virker som om vi er enige om at terapaut-klient relasjonen er veldig viktig, kan være jeg leser det du skrives annerledes enn det var tiltenkt.

Jeg forstår dette som at noen lykkes med alle, og at noen mislykkes med de fleste, og at dette er noe som ikke kan endres. Om du mener det som at de som ikke er like flink å bygge klient relasjoner som andre gjør det sammenlignbart dårligere, kan jeg være enig. Men jeg mener at dette er noe de kan trene opp. Poenget var at de ikke grovt kan deles i så store grupper, men at det men kan beskrives som en normalfordelingskurve.

Nordanger har ingen kilder på dette, så ser ikke relevansen av å ta det med. Det kan godt være han er av den oppfatningen, og det kan godt være det finnes, men det vil være ufattelig få slike tilfeller. Det vil heller være slik at de fleste psykologene med lik erfaring er omtrent like gode, men at noen kommer bedre overens med noen enn andre. Det er derfor det er viktig å finne riktig psykolog for deg.

Dette er, på samme måte som åpningsinnlegget ditt, for snevert. Det er store forskjeller på effekten av ulike veletablerte psykoterapimetoder for noen lidelser, få forskjeller for andre lidelser. Og for noen lidelser er det heller ikke så store invididuelle forskjeller, for andre er det det. Men at noen har bedre utfall enn andre kan lett forklares med at de har kvalitativt forskjellige pasienter. For eksempel er pasienter som skårer veldig høyt på nevrotisisme, eller veldig lavt på planmessighet særdeles vanskelig å behandle.

Du argumenterer jo ikke argumentet mitt, men en stråmann. Skulle ha multisitert så dette var tydeligere. Dette var et argument mot at "Noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at dette er ganske uavhengig av hvilken metode de bruker". De som driver med feks. eksponeringsterapi for spesifikke fobier vil lykkes med de fleste klientene sine uavhengig av hvilken relasjon de er i stand til å bygge med klienten sin. Ergo er slutningen om at utfallet er ganske uavhengig av hvilken metode de bruker gal.

Ja, du kan det. Men du kan ikke isolere det som den eneste utslagsgivende faktoren, og på grunnlag av det trekke konklusjonen "noen psykologer er dårlige andre er gode".

Dette var igjen et argument i mot din påstand om at noen psykologer er gode, og noen er dårlige, uavhengig av behandlingsform. Jeg vet selvfølgelig hvordan man forsker på effektiviteten av ulike behandlingsformer.

Jeg endret det i etterkant men så jeg ikke hadde fått med alt. Men du kan gjerne forklare meg hvordan du skal undersøke en variabel som terapaut klient relasjon samtidig som du utelukker alle andre variabler som kan forklare behandlingsutfallet. For det kan verken jeg, Edvard Moser eller Fanny Duckert svare på. (Fordi det ikke er mulig).

Nei. Fordi jeg godtar ikke premisset om at dette er noe "gode" psykologer klarer å bygge med nesten alle. jeg tror det er slik at de fleste psykologer er forholdsvis flinke, men at ulike mennesker har kjemi (i mangel på et bedre ord) med ulike mennesker, og at dette er en viktig faktor i tillegg til psykologens evne til å bygge relasjoner. Som følge av dette er konklusjonen om at det finnes en polarisering med gode psykologer på en side og dårlige psykologer på en side feil.

Altså, terapaut-klient relasjon er viktig, men igjen mener jeg du fremstiller det som enten-eller. I en virkelig verden vil psykologene med lik erfaring være forholdsvis like i evnene til å bygge relasjoner. Så poenget er at det blir galt av deg å diktomisere det. De fleste psykologene du møter vil være nærmere midten av normalfordelingen, dermed vil spesifikke klient terapeutkjemi ha større innvirkning.


Nei, det er ikke kvasipsykolog testing jeg tenker på. Men de gjentatte kommentarene i ulike aviser, tidsskrifter og debattforum om at opptaksprosessen til psykologistudie burde endres, fordi karakterene ikke viser hvor god en person kommer til å bli som psykolog.

For å oppsummere er vi altså enige, slik som jeg eksplisitt poengterte i det første innlegget mitt, om at klient-terapeut relasjon er svært viktig. Jeg er ikke enige i at det finnes noen psykologer som er permanent gode, og andre som er permanent dårlige (så du spesifiserte at det kunne være noe som kunne trenes i det påfølgende innlegget, så her er vi også enige) Men jeg er også uenig i at fordelingen er slik, jeg mener heller at evnene er normalfordelt, og at de aller fleste vil møte på psykologer med gjennomsnittlige evner.

Jeg mener også at behandlingsutfall som helhet i større grad kan forklares av klientvariabler. Jeg er heller ikke enige i at noen psykologer er gode uavhengig av tilnærming, fordi terapaut-klient relasjoner er viktigere i noen tilnærminger med noen problemer enn andre.

Ja, det er svært uvanlig. Har vært gjentatte tilfeller hvor psykologer har fått advarsler av helsedirektoratet for å ha innledet eller forsøkt å innlede et vennskap til en tidligere klient/pasient.
Link

Vet ikke helt hva du mener med "Du jeg tenker på å send ditt og datt til ditt og datt, og da setter jeg i så fall en diagnose". Men om han nevner noe som gjør deg i stand til å identifisere noen av klientene hans har han brutt taushetsplikten.

Selvfølgelig om dette er noe du setter pris på selv er det nødvendigvis ikke så ille, men psykologforeningens fagetiske råd hadde nok konkludert med at dette ikke er noe som er greit at psykologen gjør.