Da jeg gikk ut av videregående ble det delt ut tre premier på avslutningsseremonien. Disse ble delt ut til den eleven som hadde gjort det best i realfag, språkfag og i humaniora. Vurderinga var gjort av lærerne i samråd og var ikke bare basert på karakterer - selv om det klart inngikk i det. Premien var en bok der en lærer som hadde hatt tett befatning med eleven hadde lett litt for å finne noe de trodde de ville ha glede av, et kort og en siste zinger av godlynt erting fra lærer til elev, rundet av med en runde applaus. Det var mer en hyllest til akademisk dannelse enn premiering som sådan, og jeg tror de fleste syntes det var ganske hyggelig og harmløst - bortsett fra et par grimaser fra enkelte som tydeligvis hadde forventet sitt eget navn opplest i steden for den faktiske vinneren.

Det omdiskuterte opplegget med pengegaver er jeg enig i at er fullstendig usmakelig og taktløst. Men slik de gjorde det på min skole? Meh. Jeg så ikke problemet med affæren den gangen, og i et slikt format ser jeg heller ikke problemet nå. Paradoksalt har jeg bare blitt mer innbitt motstander av karakterer med årene og jeg tror de i svært stor grad misbrukes av bedriftene: Det er komplett meningsløst å sammenligne bokstaver utdelt av ulike utdanningsinstitusjoner i totalt ulike fag for å sortere jobbsøkere, men det gjøres i stor stil. Hvis arbeidsgiver primært ser på en snittkarakter, så lønner det seg å velge få og enkle fag, fremfor å utfordre seg selv med å ta de mest givende kursene. Og hvertfall ikke å peise på med flere studiepoeng enn man må! Det er absurd.