Rom-folket har de siste årene eksponert seg massivt i Norge, men de har ingen historisk bakgrunn i, eller tilknytning til Norge. De kommer til Norge fordi de har oppdaget mulighetene ved å vise frem sin elendighet rett foran øynene på nordmenn med dårlig samvittighet og mye penger. I løpet få år har de etablert seg på hvert eneste gatehjørne hvor det passerer mange mennesker og det lønner seg å sitte med en tiggerkopp. Eller de spiller musikk og gir oss lapper med triste historier. Ethvert gatehjørne ser ut til å være okkupert av en rumener i lenestol med en kopp til å putte penger i. De har gjort selv den korteste turen med trikken til en reise i tigging og bråk, og de har forandret handleturen i sentrum til et sikksakk-løp forbi alle tiggerne med et stort behov for penger.

For lutfattige og rus-avhengige nordmenn som har vanskelig for å tjene penger på noen annen måte enn ved tigging, så er rom-folket en alvorlig trussel. Folk som støtter rom-folket får oppmerksomhet og ros for sitt arbeid, men deres engasjement for utenlandske tiggere går på bekostning av nordmenn. Det går på bekostning av dem som hører hjemme her, og som henter sin inntekt fra gata. Hvorfor skal Norge ta ansvar for alle mulige importerte problemer, i tillegg til vår egen elendighet?