Sitat av
FarmerJoe
J
Derimot så har jeg fått øynene opp for at lyvingen er et problem i hverdagen, både i sosiale sammenhenger og ovenfor familie og venner. Derfor vil jeg karakterisere meg selv som "Lystløgner".
Vel, hvis du er åpen med de nærmeste om at du forsøker å slutte, så kan det forhåpentligvis bety større aksept for at du innrømmer det tvert med en gang det detter løgn ut av deg.. uten at de gjør noe big deal ut av det... fordi gamle vaner er virkelig vonde å vende.
Hvorfor jeg lyver aner jeg ikke. Det kan være i fra tidlig barndom at jeg har hatt noe strenge foreldre. Jeg har aldri fått fysisk avstraffelse, men den verbale og psykiske avstraffelsen var tøff. Det kan ha noe med at jeg er "redd" for å gjøre feil, eller at jeg ikke tilfredsstiller andres krav.
Min erfaring med folk som juger mye er at det er for å unngå konflikt.
Mange unge og ungdom har lagt til seg disse vanene for å hanskes kravstore eller jævli påståelige foreldre.. fordi altfor mange foreldre klarer ikke leve med uenighet eller er genuint redde for å gi ungdommene frihet.. som gjør ungene plasseres i situasjoner hvor de eneste reelle alternativene er "underkaste seg", "juge" eller "starte krangel" om ting som overhodet ikke er viktige..