Jeg har siden barneskolen hatt en tendens til å lyve på alt mulig, både store ting og små ting.
Hvis det er noen som spør meg etter noe jeg vet det kan komme en konflikt ut av lyver jeg, til og med selv om jeg vet at personen som spør meg vet at det jeg sier ikke er tilfelle.

Å bli bedt på fester kan være slitsomt, jeg kan si ja til at jeg kommer til fire stykker. Mens jeg da ender opp med å dra på den første festen jeg blir invitert på, og hvis jeg blir etterlyst på en annen fest gir jeg blanke i å ta telefonen, eller at jeg går på et stille rom å sier at jeg er syk eller at jeg fortsatt gjør meg i stand før jeg skal dra.
Generellt avtaler har jeg vansker for å overholde.

Familien virker å ha en forståelse for problemet. Dem virker klar over at jeg har et problem med lyving, og dem tar ikke avtaler eller skuffelser så seriøst (Virker det som). Men...
Jeg merker at omgangskretser som jeg har hatt dem siste årene dabber ut, nære venner slutter å ta kontakt, og jeg har en følelse av å bli unngått.

Lyvingen er et problem jeg har hatt i 15-20 år. Jeg lyver selv om jeg ikke lyver bevisst, noen ganger bare detter det ut skrøner. Det kan være bare: "Var du borte i går?" "Nei, jeg var hjemme"... Mens i realiteten jobbet jeg, og jeg var ute på byen en tur.
Sånn sett kan lyvingen være både bevisst og ubevisst.

Hva kan man gjøre med dette problemet?