Jeg omgås mennesker som røyker daglig, og som har røyket daglig i flere år.

Selv røyker jeg når jeg føler for det, har ikke noe særlig prinsipper når det kommer til det. Har hendt at jeg har røyket 4 dager i strekk liksom, men så lenge det ikke går utover studiene mine har jeg ikke hatt noe bekymringer for bruket mitt.

Uansett, disse daglige røykerne jeg kjenner velger selv inniblant å ta et par pauser. Om det så er en måned pause eller en uke pause er irrelevant, poenget mitt er at Cannabis ikke burde være et stoff som gjør deg avhengig nok til å prioritere det. Avhengighet er veldig individuelt though, men jeg klarer virkelig ikke å fatte hvordan den rusens verdi kan være likestilt med å ha en flott familie med barn.

Jeg tenker jo ikke at selve røykinga og rusen er problemet, men at han ikke har viljestyrken til å ta avstand fra hasj når han har noe så stort på spill, sier mye om han. Jeg hadde egentlig gitt litt faen i om min partner hadde ruset seg på hasj, så lenge det ikke hadde gått utover jobb og det sosiale, men her gjør det åpenbart det, og da er det en grunn for bekymring.

SAMTIDIG, vil jeg si at for mennesker som ikke har røyket før, og som har holdt seg til alkohol hele livet, så er cannabis noe som er veldig vanskelig å beskrive. Det er nesten som om det ikke er en rus, alt blir bare litt forbedret der og da. Man har mye bedre kontroll, og tror ikke rusen er slik du innbiller deg. Uansett er det ikke forsvarlig. Har selv sett på cannabis som noe man kan gjøre en gang i blant, og så fort man føler et behov for å røyke, da har man sklidd ut.