Sitat av
Yalla
Nå får du bestemme deg da, først er barna så tøffe og tåler en støyt og nå tåler de plutselig ikke å komme fra hjem som er så "forbanna perfekte".
Det blir jo forsåvidt personlig når det er min egen erfaring og alt jeg opplever med de jeg treffer og historiene jeg hører på alle møtene jeg går i AA og NA fordi jeg ble alkoholiker og rusavhengig selv. Mønsterne mine og et føcka følelsesliv hadde jeg før jeg begynte å drikke og ruse meg.
Trenger ikke ha barn for å ha peiling, tvertimot så er det vel de fleste som har barn og skader de som ikke ser det selv!
Så ja i høyeste grad så ønsker jeg å beskytte barn som ikke får den trygge oppveksten de burde ha krav på. Derfor er det skremmende trist at folk som deg sitter og briljerer med høyere utdannelse og må bruke ord som "vold" og "mishandling" for at det skal være alvorlig nok. Rus er mer enn alvorlig nok, det vet jeg altfor mye om, jeg er også utsatt for disse type mennesker i alle mine relasjoner alle partenere jeg finner er enten alkoholikere, rusavhengige eller fra hjem med avhengighet. Så jeg har noen 10år med peiling som i erfaring fra real life.
Når jeg er på jobb behandler jeg alle saker likt uavhengig av alvorlighetsgrad. Dette er fritiden min, da tilater jeg meg å komme med personlige meninger.
Det der med overperfekte foreldrene som sliter ut ungene sine psykisk blir en litt annen diskusjon. Det kunne vært en egen tråd.
Men Okei, jeg hører deg. Forstår at det treffer deg på den måten med tanke på din bakgrunn. Tråden traff meg på en litt annen måte. Kort fortalt: Samboeren min gikk gjennom en stygg fødselsdepresjon med førstefødte. Hun fikk vrangforestillinger og diktet opp historier om meg som ikke hadde noe rot i virkeligheten. Jeg ble syndebukken i alt, selv om jeg prøvde å hjelpe henne. Fikk hele familien i mot meg, alle trodde jeg var den verste personen i verden. Det var TUNGT, kanskje noe av det vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv. Man føler seg veldig hjelpesløs når alt man gjør blir mistolket til den ekstreme og vridd til noe negativt. Som far har man veldig lite kontroll og dessverre er det som regel mor som blir trodd så lenge hun tar offerrollen. Heldigvis så folk etterhvert at det var hun som var problemet og hele greia ble løst med begklagelser, terapi og blabla.
Det ble ikke så kort, men det er i alle fall grunnen til at jeg blir trigget. Vi hører en side av historien her, fra Mari. Jeg ville gjerne hørt hva faren har å si.