Bra sagt, Bennern. Psykisk sykdom blir kun akseptert som gråtende sykeliggjøring. Huller i CV'n får ikke fradrag i form av opplevd lidelse, og folk er redde for å ansette de som ikke kan bidra like mye som andre over tid. Som må ha timeouts. Som faktisk har en verdensanskuelse som knekker dem noen ganger. Du vet, mennesker med litt mer innhold i seg enn å bare ville bli fodt, ta en utdannelse, få en jobb, få barn og så dø. Det er kjempeviktig at mange gjør disse tingene, men for en fremmedrolle du havner i hvis du ikke legitimerer dem ganske langt.

Galskap og psykisk sykdom er bare akseptert og sosialt begunstiget når den fremstår på "rett" måte

Selvfølgeig litt kategorisk, men jeg kjenner at jeg er veldig enig