Er det en ting som ikke møter mye forståelse i dette landet er det arroganse og selvtillit som, i det minste tilsynelatende, ikke står i stil til egne evner. Når noen forteller om lav selvtillit, ensomhet, nevrotisme, angst, OCD, paranoia, alskens fobier eller personlighetsforstyrrelser står vi klare klare til å nikke betenkt med hodet for å vise hvor mye vi bryr oss. Når Aune Sand eller Ari Behn stikker hodet fram blir vi derimot som hyener og gribber, frådende jegere med en nese som lukter seg fram til svake dyr som snart skal dø. Bevepnet med høygafler og brennende fakler. At moralen til gjennomsnittsmenneske i Norge kan virke noe vilkårlig for en kunstnersjel med sterk tro på egne evner er forståelig. Vi kunne med fordel behandlet folk som er anderledes på en måte som ikke automatisk vekker sympati på en litt mer tolerant og ålreit måte her i landet.