Dette passer ikke spesielt bra med den generelle uenigheten om politikk man gjerne ser i alle samfunn. Veltilpassede mennesker kan ha svært ulike politiske oppfatninger og meninger. Du kan selvsagt generalisere til den store gullmedaljen, helt til du finner en fellesnevner - men da ender du opp med noe slikt som at alle veltilpassede mennesker mener at det beste samfunnet er en eller annen form for relativt fredelig rettsstat, fortrinnsvis med et innslag av demokrati - men det er ikke spesielt nyansert.

Hvis vi ikke flytter målpostene ut i skogen og rigger definisjonene våre til det helt parodiske, så er det fullt mulig å ha svært mange avvikende meninger og likevel fungere helt utmerket i samfunnet.

Jeg betviler ikke at dette skjedde, men hvem pokker er det som vil si det er riktig? Det er en slik ting som alle er enige om at er galt. At hykleriet finnes betyr ikke at det er bred enighet i samfunnet at det er greit. Slike saker som blir veldig personlige på lokale plan er forøvrig gjerne grunnen til at man ønsker et overordna rammeverk for samfunnet - samme hva folket i bygda måtte mene han eller hun fortjener, så er lovverket ganske klart. Er det også en uting?

Du avskriver altså 'vanlige mennesker' som ondskapsfulle fordi du observerte hykleri i din egen hjembygd?

Det som egentlig fascinerer meg mest er hvordan du klarer å være så selvgod oppi alt dette. Alt du forfekter er tross alt lite gjennomtenkt, svært arrogant og særdeles unyansert. På den måten går du paradoksalt nok rett i den fella du mener har fanget alle andre...