Café Mono

Aldersgrense: 20 (22)
Ølpris: ca 50 kr

Mono er en av de få barene i Oslo som har mange gjester gjennom hele uka. De beste dagene er faktisk fra søndag til torsdag. I helgene er det altfor mange folk der og man får store problemer med å brøyte seg gjennom folkemassen. Det er de jordnære menneskene som henger på Mono, men en gang i blant kan du finne en gjeng med hippier eller gothere sitte og slappe av på gulvet. For der får du lov til å sitte hvor du vil uten å bli kasta ut. Noen mener at Møllers er Mono for de yngre, jeg mener at disse to stedene ikke kan sammenliknes i det hele tatt.

Man kan dra til Mono for å slappe av med en øl, eller for å sosialisere seg med andre. Det resulterer gjerne i fantastiske samtaler med unike mennesker. En sjelden gang i blant har jeg dratt dit aleine og endt opp i fremmede leiligheter på østkanten etter heftige nachspiel med nye bekjente.

Innvendig er det sekstitalls innredning som gjelder, det er godt dekorert med gamle transistorradioer og sånne lamper som du finner hos besteforeldrene dine med svimerker på skjermen. Du finner også en av Kristianias mest rotete cd samling bak baren, det gir et nydelig særpreg. Lokalet har en dempet belysning, det er overraskende mørkt der.

Mono har en bygård der man kan ta seg en røyk, de fleste gjestene henger der. Store parasoller dekker sytti prosent av uteseksjonen, så regn er ikke noe særlig stort problem. Varmelampene sørger for en komfertabel temperatur året rundt, de lyser også opp hele uteseksjonen.

Musikken som spilles er som regel rolig rock. Hvis du vanker på Mono regelmessig vil du finne ut at de gjerne kjører de samme playlistene hele tiden. Men det ser ikke ut til å bry folk noe særlig.

Det er ganske ofte små konserter og diverse arrangementer tidlig på kvelden, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har vært på en eneste en. Jeg har aldri dratt til stedet før klokka ellve.