Jeg har alltid likt psykideliske stoffer og pleide å ta LSD en-to gang i året, men med tiden har alle vennene mine fått paranoia så jeg har ikke lengre noen å ta det sammen med. De fleste skjønner ikke at det ikke er party dop, og at trippen(e) før eller siden i en grad vil by på mentale utfordringer, så blir de redde og skal aldri ta det igjen. Ikke helt ulikt folk som under meditasjon blir depressive i møte med seg selv, fordi det indre livet viker for mye fra det ytre livet.