Sitat av
vidarlo
Overdiagnostisering i det amerikanske helsevesenet vil ikkje nødvendigvis sei at diagnosen ikkje er reell.
Nei, for all del.
Og derfor jeg flere steder i tråden har påpekt at symptomene og lidelsene ikke betviles at er reelle for personer diagnostisert med ADHD.
Kan sikkert diskutere om kriteriene er «korrekte» for at en diagnose er reell.
Kriterier på dette, for både ICD og DSM, finnes og brukes tar jeg ikke så veldig feil.
Sitat av
vidarlo
At du kan sjå skilnader mellom grupper vil ikkje nødvendigvis sei at du kan sjå skilnader mellom individer.
Om gruppe A og B har store overlapp, men i snitt grupperer seg ulikt vil du kunne bruke det til å peike på skilnader, sjølv om overlappet er så stort at du ikkje kan skilje enkeltindivid.
Det bidrar vel i så måte til at beviset om en tydelig og synlig markør (nedsatt aktivitet i bestemte områder av hjernen) fremstår som noe mer usikkert...?
Mtp. En må opp på gruppenivå..
Sitat av
Statlig..Troll
D) Hvis jeg skannet hjernen til en sofagris og en toppidrettsutøver, sammenlignet disse og fant en forskjell, kan en da hevde den ene har en «skade/defekt»?
Sitat av
vidarlo
Med individ? Nei. Med grupper? Ja, kanskje - avhengig av kva du fann. At det er endringer er ikkje nødvendigvis nok, du bør kunne korrelatere dei til noko meir...
Dåvenskap av meg..Såklart i et flertall for mest mulig representativt..
Sitat av
Statlig..Troll
E) ADHD-Norge henviser til tvillingstudier og adopsjonsstudier.
Betviler dette er snakk om studier av eneggede tvillinger skilt/adoptert ved fødsel, og oppvokst i ulikt miljø.
Sitat av
vidarlo
At du betviler dine egne stråmenn er ikkje så himla interessant. Dei henviser til studiene. Les dei, og kritiser dei då. For at du tviler har ingen signifikans.
Tok kontakt med ADHD-Norge for en tid tilbake.
De skrev kun om funn fra studiene, uten kildehenvisning, eller navn på forskere for mulighet til å spore opp studiene.
Nylig innom siden og ser teksten jeg siktet til er fjernet.
(Mulig gjort i etterkant av mail fra meg)
Siden fremstår forresten langt mer informativ enn tidligere.
Rotet i mitt personlige arkiv og fant igjen den orginale teksten fra siden.
Dette lå under «Hva er ADHD?»
«1)
Biologi
Helst siden man opererte med MBD-diagnosen, har man hatt en antagelse om nevrobiologisk grunnlag. Man vet at personer som hodetraumer og påfølgende skader på frontallappene kan ha symptomer som ligner på dem ser hos de med hyperkinesi. Dette er særlig knyttet til likheter når det gjelder å hemme impulser og visse eksekutive funksjoner. Den tidlige debuten av hyperkinesi og de vedvarende symptomene peker også i retning av biologi. Det samme gjør lærevanskene og de andre utviklingsforstyrrelsene som kan opptre sammen med forstyrrelsen. Personer med hyperkinesi har ofte hatt perinatale og postnatele problemer. Den ofte dramatiske bedringen ved medisinering, er også en indikator på at man kan snakke om nevrale forhold i forbindelse med denne diagnosen.
x
Nyere studier har tatt i bruk moderne hjerneavbildningsteknikker. MRI (Magnetic resonance imaging) har vist at visse hjernestrukturer har mindre volum hos barn med hyperkinesi. Man har også funnet mindre blodgjennomstrømming i de prefontale regioner av hjernen og i forbindelse med disse og i de limbiske systemer.
x
2)
Oppsummering
Hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD er i følge forskning hovedsak biologisk betinget og man ”vokser ikke diagnosen av seg” selv om problemene kan endre karakter når man blir eldre.
Problemene kan være av både kognitiv, psykisk og sosial art. De kognitive problemene er særlig knyttet til oppmerksomhet og eksekutive funksjoner.»
Men dessverre ingen kildehenvisninger...
Det ligger nå ny tekst/informasjon under forskning/forskningsresultater på siden deres og skal forsøke å se gjennom dette ved anledning.
Sitat av
Statlig..Troll
Men om vi antar det er det, det beviser uansett ikke annet enn at miljø spiller liten/ingen rolle på atferd og MR-skan ifm. ADHD.
Igjen, er det noe bevis for «skade/defekt», og ikke kun naturlig variasjon?
Sitat av
vidarlo
Du henger deg veldig opp i "skade". Det er ei raud sild. Det er heller inga motsetning mellom naturleg variasjon og skade, ref. downs syndrom, f.eks
Sant..At ordet «skade» er brukt hyppig, er ren tilfeldighet.
Sitat av
Jonta
Statlig..Troll: Hva vil du fram til med «biologiske årsaker vs. skade»?
Er snakk om ca akkurat det samme.
Kun benyttet ulike ord.
Annerledeshet/skade/defekt er alle ment å sikte til den biologiske forklaringsmodellen for årsaken. Altså nedsatt aktivitet i bestemte områder.
Mange mener dette er medfødt, mens det samtidig
kan være resultat av psykososiale omstendigheter (miljø) f.eks over tid i oppvekst.
Litt søk på nettet etter oppdatering på nyeste forskning og artikler, fant jeg denne lille saken av nyere dato jeg var ukjent med (med linker til div. Studier ink. Meta fra Cochcrane):
Innlegg:
http://www.nrk.no/ytring/lite-effekt...ner-1.13886023
Studiene:
1)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/...?dopt=Abstract
2)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/...?dopt=Abstract
3)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/...?dopt=Abstract
Sitat av
vidarlo
Det virker som du har konkludert, og leiter etter punkter som understøtter konklusjonen din?
Confirmation bias, som det heter
Delvis rett.
(Slår meg om du har lest siste linjene i et annet innlegg av meg)
Ja, til det å ha gjort seg opp en konklusjon.
Kommer det gode nok argumenter eller studier, er en åpen for å endre konklusjon og/eller nyansere vedr. ADHD.
Ja og nei, til at jeg søker punkter som bekrefter hva en selv har konkludert.
Lete etter det
motsatte av magefølelsen, personlige betraktninger og forutinntatte inntrykk, er god praksis innen forskning ryktes det...
Vedr. Dette tema, virker forskning jeg har sett til nå å stå sterkt i samme retning som egen oppfattelse.
Sitat av
Deceptive
At det har vært en økning av folk med diagnosen er ikke nødvendigvis så urovekkende, fordi de er blitt mye flinkere på å diagnosere kvinner og menn med ADD (sistnevnte gruppe er vist spesielt vanskelig å diagnosere, da de ikke har hyperaktiviteten og utageringa, og dermed blir fanga opp altfor seint).
Nei, ikke nødvendigvis.
Det er mer når en ser på tallet for det totale antallet diagnostisert f.eks i USA (11% for barn 4-17 år i 2011) at en bør se nærmere på det.
(tallene fra Centers for Disease Control and Prevention. Og ca halvparten, oppgitt av American Psychiatric Association)
Det kan såklart være ,som noen har nevnt allerede, ting ved selve samfunnet som er blitt såpass A4 og rigid, at det skaper problemer for individer om en ikke er «100% mainstream».
Det kan være noe ved kostholdet, lavere aktivitet i hverdagen...Bare for å dra frem noe, uten jeg har lest eller besitter kunnskap der..
Poenget: Det er såpass høyt (ca 4-5% i Norge. Litt usikker på nyeste tall) at jeg mener det bør undersøkes nærmere, fremfor å drive storstilt foreskrivning av medikamenter.
Sitat av
random67489
Det er enkelt å stå på utsiden å mene noe om medisinering og diagnoser. Men om man snakker med folk som sliter enten det nå er med angst, depresjoner, adhd eller lidelser så tror jeg basert på mennesker jeg snakker med at de aller fleste er veldig glade for diagnosen.For det setter ting i korrekt perspektiv. Det gir en forståelse for hvorfor ting noen ganger eller ofte blir kompliserte og det kan også gi ideer til hvordan livet kan leves med minst mulig plager.
Medisinering av adhd er i mine øyne uproblematisk. Fordi medisiner gir økt livskvalitet. Mindre indre kaos og mer konsentrasjon og fokus. Det virker inn på nesten alle områder i livet. Det blir enklere å ta til seg faglig lærdom, følge undervisning eller forelesning. Ting som kan være umulig for mange uten medisiner. Det å få farmasøytisk hjelp til å klare å holde struktur på hverdagen og livet generelt bidrar jo til økt livskvalitet. Samspillet med andre mennesker blir for mange mye enklere fordi de klarer å være engasjert i samtaler, de klare å kommunisere uten at de fremstår som vimsete eller uinteresserte. Det kan gjøre det enklere å beholde eller skape vennskap og kontaktnett. Som igjen har en stor rolle på livskvalitet.
Begge deler vil jeg tro...
Nytte for den enkelte, ofte, ja. I samfunnet...Spørs hvordan omgivelsene vil se på deg.
Dessverre tror jeg f.eks schizofreni vil skape et visst stigma rundt den diagnostiserte.
Det er ikke nødvendigvis så sikkert medisinering er bare uskyldig og fritt for bivirkninger ved langtidsbruk.
Spørs om det er kartlagt godt nok gjennom forskning.
Du glemmer også en viktig ting...Som påpekt tidligere..Majoriteten av individer i befolkningen respondere positivt på sentralstimulerende uavhengig av ADHD. Sånn sett kunne en kanskje argumentert for at alle som ønsket, burde få det..
Vil også påpeke at selv om du opplever det som stor hjelp, er dette din personlige erfaring av nytte/effekt og fra kun
ett individ.
I søken etter sannhet innen forskning har det lik null verdi.
Samme gjelder for anekdoter. (f.eks at du har hørt om flere kompiser som har fortalt historier om det samme)
Kort fortalt må en ha en viss mengde individer med for å undersøke slikt for at det skal gjennspeilet et korrekt bilde. (altså ha et stort nok utvalg i undersøkelsen for representativt resultat)
Om du føler det hjelper deg, fordel er større enn ulempe, er du er voksen til å velge selv. Kjør på.