Men i alle dager...?
Kan du ikke bare lese husleieloven? Det har blitt henvist til lovverket flere ganger allerede, og du har innrømmet at du har behov for å sette seg inn i det. Da er det veldig fornuftig å gjøre akkurat det.

For å gi deg et lite hint på veien: Dersom du gjør deg skyldig en usaklig oppsigelse av kontrakten kan leietaker anlegge sak mot deg. Når du så blir grusa i retten og må betale egne og motpartens saksomkostninger, så blir det dyrt. Fryktelig dyrt. Derfor er det lurt å ha sitt på det tørre rent juridisk. Sunn fornuft!

Rettsvillfarelse er generelt ikke en unnskyldning i Norge. Jobber du med å bygge og selge boliger, så forventes det at du kjenner til bustaoppføringslova. Driver du butikk må du kjenne til forbrukerkjøpsloven. Og leier du ut boliger må du være kjent med relevant lovgivning på området - det er bare sunn fornuft.

En gjennomgående trend i norske lovgivning er at loven tilgodeser den svakeste part. I forholdet mellom leietaker og utleier er det opplagt at utleier har mer makt i utgangspunktet. Derfor gir lovverket leietakere et ganske solid vern slik at man ikke risikerer å havne på gata uten grunn. Igjen, sunn fornuft.

Som vidarlo påpekte over kan du justere leia etter konsumprisindeksen en gang i året, og etter de generelle trendene i markedet annethvert år. Eksemplet du ga om å hoppe fra 15k til 17k etter to år ville jeg tro var helt innafor. Skulle du derimot velge å gå fra 15k til 30k etter seks måneder... Not so much. Sunn fornuft, ikke sant?

Sunn fornuft? Ja, dette handler i grunn bare om sunn fornuft.

How so? Med tanke på hvordan presset i boligmarkedet er om dagen vet jeg ikke om jeg synes to tusen kroner på to år egentlig er så urimelig.