View Single Post
Hei! Håper det er noen her inne som kan gi meg et tips eller to angående situasjonen min.

Uten at det egentlig var meningen, har jeg nå blitt kjent med en mann som jeg liker veldig godt. Jeg visste hvem han var fra før av, og jeg vet dermed at han sliter med rusavhengighet. Han har tilhold i byens rusmiljø.

Selv driver jeg ikke med narkotika. Men jeg husker han fra da vi var i tenårene, og da var han helt ute å kjøre, heiv i seg det meste han fant. Virker som han drevet med dette hele tiden. Vet ikke om han noen sinne har hatt en jobb(men har ikke spurt da)

Jeg tenker veldig mye på han, savner han når vi ikke er sammen. Han er alltid veldig snill mot meg. Behandler meg med respekt, spanderer på meg og er rolig og høflig.

Det er nok jeg som er ivrigst på kontakt når vi ikke er sammen. Han har sagt at han av og til tar seg fri fra tlf og har den avskrudd i dagesvis, noe jeg har erfart. Han blir utilgjengelig i dager eller uker før han plutselig sender en tekstmelding og lurer på om vi skal møtes.

Jeg regner da med at han sitter å ruser seg når han er umulig å få tak i.
Problemet mitt er at jeg tror jeg er litt betatt av han, han er i tankene mine hele tiden. Jeg tolker han som litt småinteressert, men ikke betatt av meg. Uten at jeg kan si for sikkert.

Jeg merker at det at han skrur av tlf sliter på meg. Savner han meg ikke? Vil han ikke heller være sammen med meg fremfor ruskompiser? Betyr det ingenting for han at jeg er interessert i han og vil tilbringe tid med han?

Han har ikke jobb og får oppfølging i rusomsorgen. Vi er begge voksne.
Er dette liv laga, eller er det bare å glemme han og gå videre før jeg ender opp med å bli forelsket?
Jeg går vel å håper på at han skal bli glad i meg og velge meg fremfor rusen..

Bør jeg bare kutte han ut med det samme? Eller bør jeg prate med han om dette?