Første jeg prøvde var brus. i en alder av 14 år begynte alkoholen å kjede meg, trengte noe nytt, trenkte noe ulovelig, noe rått, noe utenom d vanlige. Bare en gang tenkte jeg. Skal bare prøve en gang. Slik hold jeg det i kansje 1 år. Savnet begynte å gnage, jeg trengete nokk engang å utvide mine horisonter. Tok en besluttning for å starte småbruket mitt. Brukte det jeg følte for men hold det til helgene. I begynnelsen folte jeg meg som en rocke stjerne, var konge på byen, vi var medlem av vår egen exclusive klubb, vi valgte medlemene, og vi bestemte fiendene. Denne følesen varte jo selfølgelig ikke for alltid, de gangene jeg var ute å bare drakk hadde jeg det ikke fett nokk. følte at jeg ikke hadde overtaket. så før jeg viste ordet av det var jeg fanget i en tilstand hvor behovet og trangen oversteg min sunne fornuft. før jeg viste ordet av det så løp jeg gatelangs med slitte joggesko, sprengte pupiller og en nese som rant langt ned på kinnet. På dette punktet regnet vil jeg da si med hånden på hjertet at bruket begynte for alvor.
Greide heldigvis å hoppe av lasset før allt gikk for langt. Står nå stolt, oppreist på den andre siden med bare minnene og erfaringa igjen. Nykter uten varige meen.

Of all the things ive lost, i miss my mind the most.
The rippels of yesterday will echo in eternity