Jeg kjøpte sex mangfoldige ganger når jeg var singel, men jeg gjorde det aldrig i norge. Det var sikkert pga av angst for å bli oppdaget i byen. Første gang var i Thailand. Jeg skulle ikke gjøre dette av prinsipp, men etterhvert så plutselig mistet jeg kontrollen. Jeg skal innrømme at det var deilig å bare slippe seg fri å følge den indre hedonist sin nytelsessyke. Etterhvert så endte jeg opp med prostituerte i både Tyskland, Nederland og polen. Det var den samme pirrende spenningen hver gang, det "og jakte" på noen å ha sex med. Tilfeldig sex ble etterhvert en avhengighet, og jeg endte opp i et svingersmiljø her hjemme i Norge.

Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg slo meg løs, så sant jeg ikke tror det var noen offer for menneskehandel med andre tragiske skjebner. De fleste jeg var med var tilsynelatende lykkelige kvinner. Nå er jeg i et flott forhold, men jeg sliter med ettervirkningen av at den spenningen må jeg være utro for at jeg skal få gjennomleve. Det er selvsagt ikke aktuelt, men en bivirkning er at jeg føler et slags tomrom av det. Det tomrommet jeg trodde jeg skulle føle av for mye tilfeldig sex er det altså mye mer av i forholdet. Og slik har det og vært i de andre forholene. Uten at jeg aner hva den psykologiske mekanismen er, vil jeg anta at det handler om biologi. Om hvordan menn er programert.