Jeg kjøpte sex, tja... rundt 15 ganger, tenker jeg, når jeg var i starten av 20-åra.

Jeg har meget alvorlig engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse, så bare to minutter småprat er en påkjenning for meg. Å skulle sjekke damer og sånt er en umulighet. Men jeg ønsker fortsatt nærhet, intimitet, kjærlighet. Dette savnet prøvde jeg desperat å late som bare var kåthet, og jeg kjørte opp til Akershus festning, der de gateprostituerte holdt til. Men etterhvert sluttet det å være en ny og spennende ting, og jeg begynte å kjenne mer på hvor ekkel og skitten hele greia var. Ei heller tilfredsstilte det mine emosjonelle behov (såklart), så jeg dro aldri tilbake.

Jeg har i nyere tid, når jeg har mine mørke perioder, vurdert å bruke realescort eller noe sånt, men jeg har aldri gått lenger enn å browse. Jeg vet det ikke kommer til å hjelpe på noenting, og jeg har lært for mye om realitetene bak prostitusjon nå.