De fleste tykke er nok tykke på grunn av selvforskylte ting, men det finnes unntak.

Vanskelig og sårbar debatt å komme inn på. Leste nettopp innlegget på VG. Har en overvektig mor som er konstant ute etter å legge unnskyldninger i alt rundt seg enn i seg selv. Greit at man har dårlige dager men jeg begynner å bli lei av de samme unnskyldningene år etter år. Nå har hun "prøvd" å gå ned i vekt og har begynt å gå tom for unnskyldninger.

Dette er jo ikke bare vanskelig å trist for personen det gjelder men også folk rundt en. Jeg ser venner og familie spise seg (rett og slett) til en tidlig død. Men hvordan i alle dager skal jeg si det til dem på en pen og ordentlig måte? Det er jo aldri en pen måte å si det på.. for det er et sårbart tema.

Så Jørgen Foss debattere på NRK for en stund siden og syns han virker som en grei og smart kar, men å skylde på samfunnet blir helt feil. Spesielt det at butikker burde gjøre sunn mat billigere. Det virker som om han prøver å legge skylden på alt rundt seg i stedet for å se på seg selv som "problemet". Det er liksom der grensen går for min del.