Folks antakelser er at dette er selvforskyldt. Fordi jeg kan, så bør også du kunne.

Jeg husker en episode da jeg satt på McDonald's i Brugata. Utenfor satt det en tigger. Han var sliten og hadde ødelagte klær, men han hadde et høflig dog desperat blikk.

Det kom en mor og to barn som skulle gå over gata og passere tiggeren. Mora la merke til tiggeren, tok tak i hendene til begge barna og ble plutselig veldig stram i blikket. Barna var nysgjerrig på tiggeren, men hun dro de langt unna. Kroppspråket oste "Han der er ikke bra. Han der må vi styre unna. Han der er en sånn som vi skal unngå. Han der er til bry!"

Barna var nysgjerrige, tiggeren fikk med seg hele episoden, men mora hadde ingen form for medfølelse eller forståelse. Dette er jo det barna lærer.

Poenget mitt er at man i stedet for å vise forskjeller, snevrer man virkeligheten inn til oss og dem.