Man kan også si at det at det skortet så jævlig i psyk. før i tiden var fordi de manglet grunnleggende kunnskap på mange områder og menneskeverdet var i mye større grad reservert for oppegående vestlige hvite menn i middelklassen. Så klart var det ikke bedre før, men samtidig vet vi så utrolig mye bedre i dag. Dessuten har mange i dagens samfunn et inntrykk av at det fungerer. Back in the day forstod man godt hvor jævlig det var å havne på sanatorium. I dag blir man fortalt at ting fungerer bra og at man "bare kan spørre om hjelp". Slik er det altså ikke, og jeg forventer personlig mer. Blir jo som å ikke slå ned (sic) på fysisk avstraffelse i norsk skole fordi det er så mye verre i Afghanistan.
Jeg er 100% enig i at det i stor grad er en systemfeil mtp. rom for arbeidsutøvelse, bemanning etc. Det er alikevel uholdbart.

Vil også påpeke at menneskelige kvalifikasjoner er vel så viktige på mange felt. Selvsagt skal man ikke sitte og behandle tunge diagnoser om man er ufaglært, men jeg har jammen møtt mange særdeles kvalifiserte personer som er svært usympatiske. Man kan bli friskere av å få en kopp kaffe og en "normal" samtale av en ufaglært enn man blir å bli herset med eller oversett av noen med doktorgrad.