Hei freaks. Jente, 19 år her.

Jeg befinner meg i en...litt kjip situasjon. Det har seg sånn at jeg nylig fikk plass på en psykiatrisk institusjon for unge voksne, men har allerede fått advarsel om utkastelse pga narkotikabruk. Etter denne advarselen ble det idag tatt urinprøve på meg, som ble sendt til lab, og jeg venter nå på "konsekvensene" for dette.(mulig utkastelse pga positiv test, garantert utkastelse ved flere positive)

Hvis jeg mister denne plassen blir jeg hjemløs, men jeg er faktisk ikke sikker på om jeg er villig til å slutte å ruse meg for å beholde plassen. Jeg var rusfri en god periode nå i sommer-høst, men jeg finner virkelig ikke livet som rusfri verdig å leve. Jeg kjeder meg, jeg trives ikke!

Hva skal jeg gjøre? Slutte idag, for å beholde plassen? What for? Jeg hadde klart det, men jeg ser så lite mening i livet uten rus. Bare drite i dette, bo på gata..?
De vil ta urinprøve på meg hver uke fra nå av, så nå må jeg jo isåfall bare gå cold turkey hvis jeg vil beholde plassen min. Jeg har aldri følt meg så tom, fortvila og deprimert før. Dette er helt jævlig for meg, og jeg har heller ingen her jeg kan snakke med om dette. Vi har personale tilgjengelig 24/7, men de har egentlig nulltoleranse for narkotika, så hvis jeg hadde vært 100% ærlig så hadde jeg blitt kasta ut PÅ FLEKKEN! (bruk og oppbevaring) Hvem faen kan jeg snakke om dette med egentlig??? Lyver til og med til hovedbehandleren min, som jobber og har kontor her på huset.

Merker at jeg uansett ikke er særlig mottakelig for hjelp. Jeg trenger hjelp, det er helt klart - men jeg er ikke klar for hjelp enda. Man må ville, tenker jeg. Uten den viljen kommer man ingen steder. Derfor føltes oppholdet mitt her plutselig så meningsløst.

Sååå... tips til hvordan man overlever på gata?:-)