Sitat av
Jonta
Hvor gamle er dere?
Problemer har vi alle, og en vesentlig del av kjæresteforhold er å prøve å forstå, og hjelpe med dem. Selv om de virker teite eller irrasjonelle. «Du, jeg vet at dette virker rart: før jeg legger meg må jeg henge sokkene på ørene mine og snakke fransk i et par minutter. Vettafaen hvorfor hjernen min trenger det, men om jeg ikke gjør det får jeg ikke sove.»
Og din situasjon virker betydelig lettere å forklare mtp. fortida. Forholdet er ikke sååå nytt når det snart har gått 2 år.
Du skriver at du har latt det ligge de siste par dagene. Så dere har snakket om det? Har du forklart ham det du skriver i tråden her?
Sitat av
Anonym bruker
Hvis dere har det slik, og går rundt med tanker som dette, hvorfor blir dere i situasjonen? Redde for å være alene? Det høres helt forferdelig ut å dele liv med noen du ikke stoler på, og som mest sannsynelig merker det i dere. Ikke ødelegg andre fordi du er ødelagt sier jeg bare!
Kanskje greiere å jobbe med problemene deres som single, og heller inngå forhold når dere er klare for det.
han er 24 og jeg er 21. Ja vi har snakket om det, han mener at jeg ikke er rasjonell og at han selv velger sine venner. han mente samtidig at jeg skulle slutte å være så kontrollerende og stole mer på han, og dette sa jeg greit til. siden det har ingen av oss tatt det opp, og det går litt bedre siden jeg begynte å godta at de er venner, så lenge hun ikke prøver å ødelegge forholdet mitt. men med denne tanken kommer også tanken om at det kanskje er jeg selv som ødelegger forholdet.
Jeg vil være i et forhold med han fordi han er egentlig veldig fantastisk, han er bare annerledes, og vi er forskjellige. vi mener ikke det samme om alt, og da oppstår det konflikter blant annet. Men samtidig så utfordrer han meg til å tenke annerledes enn det jeg er vokst opp meg, fordi i flere år har jeg drømt meg bort til prinsesseland istedenfor realiteten. Og det er først nå jeg har begynt å bli mer rasjonell, men det kommer tider hvor jeg ikke er det, desverre.
Sitat av
cplpro
Jeg har det akkurat sånn som trådstarter skriver nå!! og det føles så forferdelig vondt
hehe, det skjønner jeg. jeg er ganske emosjonell selv. derfor kan ting såre meg fort, spesielt når det er knyttet til vonde følelser fra fortiden.. men jeg prøver å stole på at han elsker meg og vil meg mitt beste, selv om det er visse ting jeg savner ved han, så er han alt i alt en utrolig ålreit person!
en ting jeg har begynt med er å minne meg selv på at jeg er verdig og elsket, samtidig så skriver jeg mine følelser i en liten notatbok som jeg har med overalt.
Sist endret av freakzz; 4. september 2017 kl. 14:56.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.