Nei, nå er det heller ikke sånn at det var meningen å gi det inntrykk av det. Men det du beskriver i det her avsnittet var det jeg prøvde å formidle. Hvis man ikke får satt ord på det man opplever, sånn som du beskriver her, så kan man (altså mange) sitte igjen med inntrykk av at det ikke er noe som hjelper.

Det at du ikke får satt ord på det du kjenner på er noe som vil bidra (eller ikke) til den hjelpen du får, og jeg håper jo ikke at du sitter med inntrykk av at jeg prøver å legge noe skyld på deg - poenget mitt var at jeg prøver å hjelpe deg å se at du i såfall kan legge inn en ekstra innsats for å få formidlet akkurat det du opplever.

Noe som har hjulpet meg veldig mye er at jeg på forhånd skriver ned hva det er som blir viktig for meg, jeg har også ført en så kalt ''stemningsdagbok'' som blir en oversikt som jeg kan ettergå i ettertid. Det er noe som du kan ha med deg i møte med helsevesenet, og sånn sett kan du gi uttrykk for nettopp det du har lyst til å presisere på en helhetlig måte. Du er ikke den første som har problemer med å sette ord på det du plages med, og da er det viktig at du gjør det du kan for å presentere problematikken så godt du kan.