Kan gi dere mitt syn på saken, samt litt av min skolehistorikk, så det blir lettere for dere på se poenget mitt fra den vinkelen jeg forsøker å legge det frem fra.

Fra 1. - 4. klasse lå jeg langt over gjennomsnittet i alle fag, med unntak av Religionsfag, grunnet at jeg allerede som 7åring innså hvor fullt av kattepiss det faget var. Matte, Engelsk, Norsk og gym gikk som på skinner.

Da jeg begynnte i 5. klasse, fikk vi en ny lærer i Norsk, Matte, Engelsk og Sammfunnsfag. PANG sa det, så forstod jeg plutselig ikke en dritt lenger. Ny lærer = Ny læremåte, noe jeg taklet ekstremt dårlig. Jeg gikk fra å ligge én bok (Gjennomsnittlig) foran resten av klassen i matte, til å ligge flere bøker BAK dem. Engelsken klarte jeg meg fremdeles utmerket i, ettersom jeg alltid har spillt masse spill og har på den måten lært meg selv å forstå språket.

Både jeg selv og mine foreldre prøvde desperat å få skolen til å forstå at dette ikke funket for meg, men det skulle de ikke høre noe av. Funker det for de andre, må det da funke for ******* også?! Jeg skyter nok ikke langt fra blinken om jeg sier at minst 40% av de som er faktiske dropouts opplevde noe av det samme, på et eller annet punkt.


Slik fortsatte det opp til 7. klasse, og på det punktet var matte en lost case for meg (og har siden den gang vært det), språklige fag derimot, har det aldri vært mer enn en håndfull elever på mitt nivå på samme skole / linje / fag. Da spesielt Engelsk.


Etter endte 7. klasse ventet U. skolen, med enda mer press, mer lekser, mer unødvendig dritt og igjen, en helt ny måte å lære ting på. Jeg tror jeg klarte meg relativt bra i 3 uker før det nok en gang skar seg helt. Matte funket ikke, religionsfag nektet jeg stort sett å bry meg om (Jeg endte opp med å få bytte Religionstimer med andre fag) og lærerene ble bare værre og værre. Jeg endte opp med en 2 i Norsk av følgende grunn, and I shit you not; Først fikk jeg varsel om at jeg snakket for lite i timene. Deretter fikk jeg varsel om at jeg snakket for mye. Etter det, fant jeg en grei balanse mellom det å ikke si noe som helst, og det å ikke la andre svare.

Da var jeg visst "Litt for avarege", og læreren hadde ikke "Quote: Noe å gå ut i fra, ettersom vi ikke ser om du har blitt bedre eller dårligere i løpet av året". Are you fucking shitting me?! Dø i en napalmstorm.



Slik fortsatte det opp til 10. klasse, før det hele endelig gikk rett vest. Mattematikken fikk jeg en glimrende stryk i, Norsken fikk jeg kloret til meg en 3'er i og sammfunnsfag, religionsfag og historie fikk jeg en snau 2'er i. Engelsk fikk jeg derimot 6'er i. Skriftlig, muntlig og på eksamener. Det som reddet meg fra å få et katastrofalt resultat etter endte grunnskole, var lykketreffet ved å trekke Engelsk; skriftlig og muntlig som avgangseksamen.


Nå har vi kommet til VGS, hvor jeg søkte meg inn på Hotell - Ernæring (Aka: Kokk / Servitør).
Dette burde jo egentlig ha vært grei skuring for meg, ettersom jeg liker å lage mat og gjør det med glede den dag i dag. Det å lage mat har jeg liksom helt siden jeg var en liten sneip virkelig hatt lyst til å jobbe med. Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare, hvor ille kunne det være? De kunne da virkelig ikke ha klart å klemme inn så mye unødvendig humbug på Matfag? Ikke? Joda, visst faen kunne de så. Det værste jeg til da hadde sett.

Vi lærte om kunsten å lage god mat 3 dager i uken, og da kun halve dagen. Jeg mener vi hadde 3 teoretiske fag som var direkte knyttet til matfagene, hvorav det ene faget var selve matfaget. Selv disse fagene klarte de å proppe fullt av dritt. Mattematikk, Engelsk, Norsk og Naturfag var så fulle av urelevant lærestoff, for ikke å snakke om mengden stoff i seg selv, at jeg rett og slett fikk en enorm avsmak for hele linja, og bestemte meg for å bytte linje.

Linjebyttet la jeg rimelig fort på is da jeg lærte at de andre "yrkesrettede linjene" var akkurat like på dette området. 40% nyttig / relevant informasjon for yrket du vil arbeide med, 60% irrelevant dritt som hører hjemme på Allmenn.



Ikke missforstå meg, jeg sier ikke at de allmenne fagene skal fjernes helt fra yrkesfag, men de må mildt sagt reduseres kraftig samt målrettes MYE mer. Det var ikke latskap som tok knekken på meg. Det var mengden teori, inkompetente lærere og lite fleksible læreplaner. "Læringen skal tilpasses den enkelte elevs behov" heter det i reglementet. Jeg har fremdeles, etter 12 år i skole til gode å se det i praksis. Det er godt mulig jeg bare har vært uheldig, som jeg vanligvis er, og plukket alle de råttne eggene i lærerkurven.

Systemet fungerer IKKE.