Hei freaks! Er nå tilbake etter noen år, med nytt nick, for å få ut litt tanker og gode ord fra noen i samme situasjon.

Er en mann på 22 år, som tidligere har hatt et problematisk forhold til rus. Alkohol, hasj, RC's og diverse legemidler. Fra jeg var 15 til jeg var 18, var livet mitt sentrert rundt rusmidler og fest. Jeg ruset meg daglig, drakk store mengder alkohol og vil absolutt kalle det en turbulent, men morsom tid i livet mitt. Hadde forsåvidt en fot plantet på jorden, å forlot denne livsstilen mens leken var god. Har selvfølgelig fått rulleblad med noen narko-dommer på, men det hindrer meg ikke så mye i hverdagen, å absolutt verdt den livserfaringen jeg har fått.

Har nå vært rusfri fra illegale rusmidler i 4 år, å livet smiler. Bra jobb som jeg mestrer og innenfor ett fagfelt jeg interesserer meg for, har bilsertifikatet og fin dame. Det jeg føler er vanskelig, er at den indre-kampen om rusfrihet fortsatt er der. Den psykiske-avhengigheten. Fristelsen for å drite i hverdagens problemer, krav og rutiner, og heller ringe etter en 5'er er stor. Dette er tanker som streifer hodet mitt flere ganger om dagen, noen dager er selvfølgelig verre enn andre.

Jeg føler identiteten min er mer lik en rusmisbrukers, enn såkalte A4-mennesker. Uten at jeg kan kalle det en identitetskrise.

Er det noe i ordtaket, "En gang narkoman, alltid narkoman"? Ønsker gjerne synspunkter og refleksjon rundt temaet.

Mvh lifestough