For familien min sin skyld, jeg har null grunn til å stå opp om morgenen, utenom de dagene jeg må ut å handle.
Har levd et langt og hardt rusliv med heroin,piller overdreven bruk av psykedelia og alt som gikk i sprøyter.

Trodde livet skulle bli bra igjen etter to år på rusbehandling, kom ut for 3 år siden å det har vært det mest ensomme årene i livet mitt.!.
Jeg har null sosial liv, null verdi i samfunnet, systemet rundt meg har sviktet totalt å jeg har gitt opp, bokstavelig talt..å det går ikke en dag uten å tenke på å avslutte alt, eller bare havne utpå med rusen igjen...!
Så jeg sitter alene i leiligheten døgnet rundt, å det har blitt til at jeg ikke lenger orker tanken på å ha folk rundt meg, samtidig som jeg syntes det er grusomt å være ensom, å vite at ingen trenger en er ikke akkurat noe som skyter selvtilliten i været.

Er utrolig hva man står opp for og gidder gjøre for familien som jeg engang ikke møter så ofte
Jeg har null verdi i samfunnet, men glad jeg har en nevø som klarer holde meg litt opp når vi først møtes.

Thats it

Slett gjerne posten min, føler den sporet litt av fra spørsmålet