Jeg tror vi har fri vilje, i det minste til en viss grad. Alle valg vi tar er naturlig nok basert på tidligere erfaringer, i tilleg er mange valg vi har tatt etter hvert automatisert, slik at avgjørelser går raskere og/eller at vi ikke trenger å bruke tid på å ta valg. F.eks. når vi går tar vi ikke konstante valg om å sette det ene benet foran det andre, dette går automatisk, eller sagt på en annen annen måte, vi har lært oss å gå uten å behøve å tenke på det. Når vi derimot havner i en situasjon der vi må ta et valg vi ikke har tatt før eller valg som er ekstra vanskelige, holder det ikke å bare ta valg på impuls, da må vi tenke å resonere, vurdere tidliger valg i lignende situasjoner og ta et valg basert på tidligere erfaringer og hva som vi tror vil gi ønsket resultat.

Jo mer vi gjør noe, som f.eks. å kjøre bil, jo flere valg blir etter hvert automatiserte og bilkjøringen går nærmest på autopilot, men også her oppstår situasjoner der vi må ta valg. Om det f.eks. kommer en uforutsett hindring i veien blir det, avhengig av kjøre erfaring, mer som en refleks å flytte benet til bremsepedalen og bremse. Om bremsing alene ikke er nok er det gjerne flere valg som må tas, og igjen avhengig av erfaringen man har bak rattet, tar man fortløpende valg for å forsøke å begrense skadeomfanget, som igjen er basert på tidligere erfaringer.

Som småbarn når man tar sine første skritt er valgene man tar veldig mange flere enn senere i livet, mange av avgjørelsene tas instinktivt, men mange valg tas også for første gang og i starten er det mye prøving og feiling. Om alt var "programmert" på forhånd hadde det vært lite behov for prøving og feiling, eller læring. Det er også en del valg som ikke er like mye et valg, men mer en reaksjon på hva kroppen forteller oss. Som om at man kjenner at man er sulten, da er det ikke bare å velge å la være å spise. Man kan så klart velge å vente med å spise, men på et tidspunkt blir sultfølelsen så dominerende at man blir nødt til å spise, men da igjen kommer valget hva skal man spise.

Så mitt standpunkt er som jeg skrev i starten at vi har fri vilje, i det minste til en viss grad. For, om vi derimot ikke har noen grad av fri vilje sitter vi igjen med at alle mennesker handler som de gjør, helt uten å kunne påvirke utfallet. Om man f.eks. begår en grov forbrytelse, kan man da påberope sin uskyld å hevde at man ikke hadde noe valg?