Hovedsaklig to årsaker. Den ene er at det for meg er noe sakralt over forfall: Jeg blir tvunget til å reflektere over livet, døden og ettermælet. Det er ofte en dypt spirituell opplevelse. Når jeg rusler alene i fjellet og opplever naturen, så tenker jeg på mye av det samme, bare med motsatt fortegn. Uberørt natur og uberørt forfall er egentlig to sider av samme sak, tenker jeg.
Den andre grunnen har med nysgjerrighet, teknologiinteresse og historie å gjøre. Museer er for all del spennende steder, men de viser ikke objektene i sine rettmessige habitater. Det er interessant å se hvordan ting ble bygget før, hvordan de virket og hvordan de har holdt seg. Særlig gamle industriplasser gir innsikt i ting som ofte ikke får plass på museet.