Altså: Det er mulig jeg ikke uttrykte meg særlig presist i mitt forrige innlegg, men jeg anser absolutt ikke «saken for løst» bare fordi han har brent opp greiene sine i peisen. Hele poenget her er jo at jeg ikke stoler på fyren. Som flere skriver: Man er ikke noe dårlig menneske selv om man er rusavhengig, men rusavhengige juger for å kunne ruse seg. Sånn er det.

Jeg har nå bestilt tester på test-deg.no, både sånne tester som måler ulike terskelverdier av thc (slik at jeg da kan følge med på om konsentrasjonen stiger eller synker), samt tester for andre stoffer enn cannabis (her skal ingen stein som kan snus las være å snus). På denne måten slipper jeg å lure (selv om jeg nå ser på en mils avstand om han er påvirket eller ikke AKKURAT NÅ), og han vet at han ikke kommer unna med løgn.

Han virker veldig inneforstått om at det er barna som står på spill her. Spørsmålet nå fremover blir bare om han fortsetter å sette den jævla planta foran oss, på tross av at han vet hva som står på spill.

Det er flere her som mener at jeg burde la ham røyke fritt en gang i mellom, i situasjoner der han er langt unna barna. Vel, for det første gidder jeg faktisk ikke å sitte der en fredagskveld med en som er stein mens jeg er gravid og edru, «bare» for at han skal få noe utløp for dette behovet sitt. Det må faktisk få være mitt valg. Som nevnt før har vi begge i tillegg veldig liten alenetid utenom hjemmet. I teorien kunne han ha røyket på guttetur en gang i skuddåret, men hele poenget her er at han ikke KLARER å kun ruse seg en gang innimellom. Han er skrudd sammen sånn at han «må» gjøre det hver dag hvis han førstt begynner. Det er ikke slik at han starter med EN, for så å vente en stund før neste, og at det etter hvert eskalerer til å gjelde daglig. Nei, han går rett fra ingenting til daglig. Dette innrømmer han selv. Mange som har svart på denne tråden klarer kanskje å holde det på en gang i ny og ne, men ikke denne fyren.

Nå gjenstår det å se om han består testene, og om det hjelper på tilliten min til ham. Jeg har friskt i minne hvor utrolig slitsomt det var å få barn nummer en, og jeg vet at med en fra før blir ikke nummer to noe lettere. Vet rett og slett ikke om jeg orker å være alene nå som nummer to melder sin ankomst, av rent praktiske årsaker (så lenge han holder seg nykter, selvsagt! Hvis han ikke gjør det, er det en helt annen sak).