Hva er målet ditt med samtalen? Hvis det er at han skal legge seg flat og innrømme at alt han noen gang har trodd på er tull og tøys, så tror jeg du kan holde på en stund. Å fyre løs på hvor lite vitenskaplig det er å tro på Gud er helt meningsløst. Hvis du tror på Gud så mener du per def at det finnes noe utenfor naturen som ikke kan avdekkes av vitenskap.

Hvis målet er å få ham til å akseptere (natur)vitenskap som kilde til objektiv kunnskap om det fysiske universet så ville jeg holdt meg til det. Det bør være mulig å argumentere også overfor en religiøs at vitenskap og logikk er de verktøy vi har fått for å avdekke skaperverkets mysterier. Så kan man jo velge om man vil tolke det bokstavlig eller i overført betydning.

Det er ikke noe poeng i å diskutere uten et ønske om å finne et felles utgangspunkt å diskutere ut fra. Å "banke vett inn i skallen" på folk har aldri fungert.